rennes%c3%b8y

Rennesøy kommune: Pårørende har ofte gått en lang vei før de tar kontakt

Som liten kommune med tidlig innsats som forankring måtte et godt råd være å ta pårørende på alvor. De har ofte gått en lang vei før de tar kontakt med oss i hjelpeapparatet, skriver Gro Merete Ringsø, Seniorrådgiver Helse og velferd/ Folkehelsekoordinator, Rennesøy kommune.
marie
Marie Rein Bore
Journalist
Rennesøy er blant de kommunene som har fått ekstra midler fra staten til å drive pårørendearbeid. Hvordan jobber de?

Pårørendesenteret stilte følgende spørsmål:

1) Hvilke satsninger og tiltak er dere i gang med når det gjelder pårørende?  
Eldreomsorgen i Rennesøy er oversiktlig. Det er kort tjenestevei, og de fleste har fastleger med kontor i kommunen, og de har jevnlig kontakt med hjemmetjenesten. Dette gjør at ansvarsgruppemøter med pårørende kan gjennomføres ved behov med kort ventetid. Eldre hjemmeboende med tjenester har en primærkontakt som pårørende kan ta kontakt med ved spørsmål. Det drives pårørendeskole for demente, med god respons.

Sykehjemstjenesten har faste pårørendemøter, og hver beboer har sin primærkontakt.

Det legges vekt på å inkludere pårørende og de gis muligheter til å komme med innspill.

Bofelleskap med Miljøtjeneste har en uformell kontakt med pårørende preget av ad hoc, men feltet er lite, og pårørende får raskt kontakt med rette vedkommende.

Rennesøy kommune har forankret "Tidlig innsats" som arbeidsmetode. Det gjelder også i pårørendearbeid.


Vi har fått tilskudd av helsedirektoratet i prosjektet helhetlig omsorg for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Dette er et 3 årig prosjekt med årlig tilskudd.

Vi opplever at denne kategorien pårørende ofte blir litt glemt i tidlige faser etter det fattes vedtak om oppfølging av brukere med store omsorgsbehov.

Ved å komme tidlig inn håper vi skape relasjoner og bidra til at disse pårørendes behov for støtte, veiledning og oppfølging blir ivaretatt, samt sikre at deres rettigheter blir fulgt opp.

Prosjektet startet opp i august, og det er ansatt en pårørendekoordinator i prosjektstilling 50 prosent.

2) Hva er responsen dere har fått fra pårørende – og erfaringene deres så langt med tiltakene?

Det gjennomføres brukerundersøkelser på det jamne. Her har responsen vært god i forhold til pårørende. I tillegg vil det i en så liten kommune med kort tjenestevei være lettere å fange opp misnøye.

Vi ser allikevel at nevnte pårørendegruppe i prosjektet gjerne ikke får tidlig nok respons.


3) Hvilke utfordringer møter dere?

Vi ser litt utfordringer ved å jobbe tverrfaglig med komplekse saker med flere involvert.
Vi trenger mer systematikk på samarbeid og felles fora for planlegging.

4) Hvilke tips og råd har dere til andre kommuner som vil starte andre pårørendetilbud eller lignende pårørendetiltak som dere?

Som liten kommune med tidlig innsats som forankring måtte et godt råd være å ta pårørende på alvor. De har ofte gått en lang vei før de tar kontakt med oss i hjelpeapparatet. Forsøke å være innovativ og søke tilskudd til å prøve nye metoder ovenfor pårørende.

Det å se pårørende som en ressurs og samtidig være der som støtte, vil bli en vinn-vinn, skriver Gro Merete Ringsø.


 

FILMARKIVET

Her finner du korte undervisningsfilmer laget av praktikere, pårørende og forskere. De fleste filmene avslutter med drøftingsoppgaver.

CASEARKIVET

Her finner du varierte caser med glimt fra pårørendes møter med helse- og omsorgstjenesten. Casene avslutter med drøftingsoppgaver.
Vipps: 523 001
Epost
Chat
Telefon
Ris eller ros?
Utvikling: Destino / CMS: Destinet