til intervju - kjersti

40 kommuner ber om hjelp til å lage pårørendestrategi

Gjesdal kommune i Rogaland har allerede hatt møter med Pårørendesenteret for å lage en strategi for godt pårørendearbeid.
marie
Marie Rein Bore
Journalist
– Det var flott å se engasjementet. Helseansatte i kommunen kom med masse gode innspill, og det var tydelig å se at godt pårørendearbeid var viktig for dem, forteller Kjersti Ringheim Vestbø, som har deltatt fra Pårørendesenteret i Stavanger, sammen med daglig leder Unn Birkeland og informasjonsmedarbeider Kristin Lyse.

I vår sendte Pårørendesenteret ut et skjema til kommunene med fem spørsmål om det kommunale pårørendearbeidet. 54 kommuner har hittil svart:

– Av dem har hele 40 kommuner sagt at de ønsker at vi kontakter dem for mer utfyllende informasjon om hvordan vi kan bistå dem med utforming av pårørendestrategi. Gjesdal var en av de som ønsket hjelp, og ble valgt til en pilotkommune, sier Kjersti Ringheim Vestbø.
 

Slik gjorde Gjesdal

Lillian Ydstebø, kommunalsjef for helse og velferd i Gjesdal kommune, forteller at de var kjent med at den statlige pårørendeveilederen for helseansatte var kommet, og at den ønsker at hver kommune skal ha en plan for sitt pårørendearbeid.

– Da Pårørendesenteret i Stavanger tilbød hjelp til å lage en pårørendestrategi med utgangspunkt i veilederen, var vårt svar ja. Det ville gi mer kompetanse inn i organisasjonen, forteller Ydstebø.
 

Arbeidsprosessen

– Vi hadde et oppstartmøte i vår for å lage et dokument bygget på Pårørendeveilederen. Så delte vi oss opp i arbeidsgrupper som gjennom sommeren hentet inn info om det pårørendearbeid vi har i kommunen i dag. Hva trenger vi for å forbedre rutiner, kompetanse, sette inn nye tiltak. Hvor kan vi hente inn ressurser. Rundt 20 personer har vært med på dette; ledere for de ulike avdelingene og fagpersoner.

Så hadde vi en workshop 11. september; der avdelingsledere, fagfolk og to fra senior- og brukerrådet deltok sammen med folk fra Pårørendesenteret.  Vi skulle der samle det vi hadde jobbet med inn i strategidokumentet, forteller Ydstebø.
 

       Høyre lovet i valgkampen at vi skal lage en nasjonal
strategi for pårørende. Det er et løfte vi skal holde.

– Helseminister Bent Høie

Hun sier at de ikke ble ferdig med strategidokumentet den dagen.

– Vi var spente på opplegget fordi vi hadde prioritert å være såpass mange. Vi prioriterte å være mange fordi kompetansen øker gjennom en slik prosess. Vi fikk tatt viktige diskusjoner, men det innebar at vi ikke kom helt i mål med dokumentet. Det gjenstår en del redigeringsarbeid og avklaring av hvilke tiltak vi anbefaler å prioritere for forbedring og utvikling av pårørendearbeidet. Vi vil også lage to utgaver av strategidokumentet; et ganske omfattende til internt bruk, og et kortere som vi legger ut på nettet, slik at det blir enklere for innbyggere/pårørende å finne fram. Pårørendestrategien skal endelig vedtas i kommunens politiske levekårsutvalg.

– Å samarbeide med Pårørendesenteret ga oppmuntring, verdifull kompetanseheving til kommunen, og lettet arbeidet med en pårørendestrategi. Det var en effektiv prosess, med god læring. Nå har vi en strategi for hva vi ønsker å jobbe videre med til beste for pårørende i Gjesdal, sier Lillian Ydstebø.
 

     Nå har vi en strategi for hva vi ønsker å jobbe
videre med til beste for pårørende i Gjesdal.

– Lillian Ydstebø, kommunalsjef for helse og velferd


Nasjonal pårørendestrategi

Mange kommuner har aktiviteter rettet mot pårørende. Men kommuner ser behovet for å forankre dette i en plan: Hva gjør kommunen for pårørende i ulike situasjoner? Hva mangler? Hvordan kan man bruke ressursene på best mulig måte? Hva med samspillet mellom frivillige og kommunen?

En nasjonal pårørendestrategi er på trappene. Da helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt åpningstalen ved Pårørendekonferansen 2017, sa han: «Høyre lovet i valgkampen at vi skal lage en nasjonal strategi for pårørende. Det er et løfte vi skal holde. 

Strategien skal bidra til at pårørende ikke sliter seg ut, men at de fortsatt kan være en viktig del av livet til den som er syk. Strategien skal utarbeides i nært samarbeid med de pårørende selv og tre departementer; Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.»
 

Trengs også kommuneplaner

– I tillegg er det behov for kommunale planer fordi forholdene kan være så ulike fra kommune til kommune. Helsedirektoratet har allerede laget en nasjonal veileder for pårørendearbeid rettet mot helseansatte. Denne veilederen forplikter kommuner til å ha en plan for godt pårørendearbeid. Og vi vil gjerne gi faglig hjelp til kommuner som nå ser behov for å lage en pårørendestrategi, forankret i veilederen, sier Unn Birkeland, daglig leder ved Pårørendesenteret i Stavanger.

Per 1. januar 2018 var det 422 kommuner i Norge. Pårørendesenteret i Stavanger har allerede gjort en undersøkelse der man har gått inn på alle norske kommuners nettsteder og fått den oversikt som finnes der over kommuners pårørendearbeid. I tillegg har man brukt Google for å få et innblikk i hva som finnes av nettverk og frivillige organisasjoner som driver ulike former for pårørende arbeid rundt om i kommuner. Kjersti Ringheim Vestbø har hatt ansvaret for undersøkelsen.
 

 

Vi ser at det mange steder er et engasjement for pårørendearbeid. Mye er allerede på plass. Men det er viktig at aktivitetene kommer inn i en strategi, med tydelige mål, som er viktige å arbeide mot.

– Kjersti Ringheim Vestbø, Pårørendesenteret


Viktig å sette tydelige mål

– Undersøkelsen vår viser at det finnes mye godt pårørendearbeid rundt om i landet. Og mange av tilbudene til pårørende er godt synlige på nettet. Vi ser også at en del kommuner nå jobber på tvers av kommunegrensene og har opplegg som kan være til nytte for pårørende. Og vi ser at det mange steder er et engasjement for pårørendearbeid. Mye er allerede på plass. Men det er viktig at aktivitetene kommer inn i en strategi, med tydelige mål, som er viktige å arbeide mot, sier Kjersti Ringheim Vestbø.

Samtidig viser undersøkelsen at det er forskjeller på kommunene som gir seg utslag i måten pårørendearbeidet drives. Det er forskjell på kommuner som har en ung befolkning i forhold til kommuner med mange eldre. Det kan også være ulikt fokus; for eksempel kan noen kommuner være mer opptatt av rus- og psykiatriproblemer enn andre, og det får konsekvenser for pårørendearbeidet, sier hun.

FILMARKIVET

Her finner du korte undervisningsfilmer laget av praktikere, pårørende og forskere. De fleste filmene avslutter med drøftingsoppgaver.

CASEARKIVET

Her finner du varierte caser med glimt fra pårørendes møter med helse- og omsorgstjenesten. Casene avslutter med drøftingsoppgaver.
Vipps: 523 001
Epost
Chat
Telefon
Ris eller ros?
Utvikling: Destino / CMS: Destinet