I helsetjenesten
På skolen
I arbeidslivet
For studenter
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
27. januar 2023

En levende demenslandsby

– I forbindelse med jobb har jeg vært innom mange forskjellige sykehjem, ofte uten å møte et eneste menneske. Men jeg har aldri vært i Carpe Diem demenslandsby uten at minst to beboere har henvendt seg til meg. Det tar jeg som et godt tegn.
En levende demenslandsby
Carpe diem, Bærum kommune. Foto: Benjamin A. Ward
Ellipse%2035
Bethi
Tekst:

​Bethi Dirdal Jåtun

Journalist
Johannes Eggen, seniorpartner og arkitekt MNAL ved Oslo-kontoret til Nordic Office of Architecture, som vant konkurransen om utformingen av Norges første demenslandsby i Bærum kommune, har vært innom demenslandsbyen flere ganger etter at den stod ferdig i 2020.
 
– Når Bærum Kommune ber om det, stiller jeg så å si alltid opp i forbindelse med omvisninger. Det er gøy at folk vil se det vi har gjort, men det viktigste er ideen bak, og jo flere som griper den, jo flere demenslandsbyer kan vi få. Dessuten liker jeg å være der. Det hender jeg tar turen innom bare av den grunn, sier han.
 

Viktig for pårørende

I førti år har arkitekten jobbet med ulike helsebygg. Han har erfart mye gjennom andre, men også selv kjent på følelsen av svik da han som pårørende stod i en sykehjemskorridor.
 
– Å fortelle far at han måtte på sykehjem, er den vanskeligste samtalen jeg har hatt i mitt liv. Jeg følte at jeg sviktet, samtidig som jeg visste at det ikke var noen vei utenom.
 
Han tror kanskje opplevelsen hadde vært annerledes om han stod ved inngangen til demenslandsbyen den dagen.
 
– For pårørende til personer med demens, som ofte står i store belastninger, betyr det mye å vite at de er godt ivaretatt og har det fint. Fra bekjente har jeg fått vite at flere pårørende følte seg lettet da de kom inn i demenslandsbyen. Her fikk de lyst til å komme igjen. Og jo flere pårørende som kommer på besøk, jo mer normalt vil også livet i landsbyen oppleves for de som bor der, påpeker Eggen.
 

Kjenner seg stolt

Sammen med entreprenørselskapet HENT og landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim vant hans Nordic Office of Architecture totalentreprisekonkurransen om demenslandsbyen i Bærum kommune, den førte i sitt slag i Norge, i 2017. Kommunen hadde gjort et stort stykke arbeid forut for arkitektkonkurransen. Blant annet var beboeres og pårørendes behov nøye kartlagt.
 

Er det ett sted jeg kan utgjøre en forskjell, så er det i planleggingen av helsebygg, og der står demenslandsbyen i Bærum i en særstilling

Johannes Eggen, arkitekt
 
Arkitekt Eggen kaller demenslandsbyen for «en hageby» og sier at den hadde vært et stort bygg med åtte etasjer om den hadde blitt bygd som et ordinært sykehjem i Oslo.
 
– Men vi har fordelt denne størrelsen i flere to-tre etasjes anlegg, noe som har vært krevende. Men jeg tror sjelden jeg har vært så stolt over et prosjekt som dette, smiler han.
 
Bruttoarealet på Carpe Diem Demenslandsby i Bærum er på cirka 18.000 kvadratmeter. Til sammen tilbys 158 langtidsplasser, hvorav 136 er fordelt på 17 bokollektiv med åtte beboere i hvert. De resterende 22 plassene er forsterkede demensplasser fordelt på to avdelinger med 11 plasser hver.
 
Å skape et hjemmekoselig sted med muligheten for å gjøre hverdagslige ting, var et viktig utgangspunkt for Johannes Eggen og hans team da de gikk i gang med arbeidet i 2017.
 
– Alle bokollektivene har for eksempel fått sin egen inngang med vindfang hvor beboerne henger fra seg jakke og setter fra seg sko – på samme måte som de gjorde hjemme, eksemplifiserer han.
 

Tjenestetilbud

Demenslandsbyen har ikke en eneste sykehjemskorridor. Istedenfor har den en butikk, en kafé, en frisørsalong, en pub, et treningssenter, et legekontor og flere aktivitetsrom. I tillegg kommer små terrasser, tun, stier og sittegrupper mellom bygningene.
 
– Butikken, som ligger på landsbytorget, er liten, men delikat, og når det nærmer seg lunsjtid, tar helsearbeideren i hver boenhet med seg minst én av beboerne for å handle inn til lunsjbordet. Kafeen fremstår som en hvilken som helst annen koselig kafé, og når beboerne har behov for å ordne klipp eller få stelt håret, bookes tid i frisørsalongen, der også folk utenfor demenslandsbyen kan bestille tid. Puben fungerer av og til som fotballpub og tilbyr gjerne også, om det er finvær, uteservering. Og mens de fleste sykehjem oftest har et bortgjemt treningsrom med en ergometersykkel og en matte, framstår treningsrommet i demenslandsbyen som en avdeling av SATS, beskriver Eggen, som er stolt av arkitekturen de har skapt, men som like mye framhever Bærum kommune som en ambisiøs driver av landsbyen.
 

Helt unikt

– Kommunen har vært modige og ambisiøse og tatt mange riktige valg. Blant annet har de ansatt en leder for livet i landsbyen som har som oppgave å sørge for at ting skjer. Barnehagene i nærheten bruker for eksempel grillplassen i demenslandsbyen hver dag. Barna leker i gatene og skaper liv. Et stort lokale med kjøkken i tilknytning til kafeen kan leies ut til konfirmasjoner og andre private arrangementer. Bidrar du med en konsert eller et arrangement før konfirmasjonen, er leien gratis. Rud videregående skole, som blant annet har sang- og musikklinje, låner lokaler i landsbyen og bruker dem aktivt mot at de sprer musikk og lager ulike arrangementer, forteller Eggen.

– Lederen for liv i landsbyen har også tatt kontakt med helsestasjonen på andre siden av gata for å tilby barselgruppene gunstig kaffe i kafeen, noe som har resultert i at flere mødre triller rundt i landsbyen på dagtid. Dette gjør det hele helt unikt!
 
– Det må da ha kostet mye mer enn et ordinært sykehjem å få på plass en hel landsby?

– Det er ingen markant forskjell i pris, og bemanningen holdes på samme nivå, er svaret.
 

Å fortelle far at han måtte på sykehjem, er den vanskeligste samtalen jeg har hatt i mitt liv. Jeg følte at jeg sviktet, samtidig som jeg visste at det ikke var noen vei utenom.

Johannes Eggen
 
Johannes Eggen vet at flere kommuner har vært interessert i å lære mer om Carpe Diem demenslandsby og både tror og håper at vi om noen år vil ha flere tilsvarende hagebyer rundt omkring i Norge.
 
– Jeg vet at en demenslandsby er under ferdigstillelse i Oslo kommune, men den er så vidt meg bekjent skrudd sammen på en litt annen måte enn i Bærum. Og så vet jeg at en kommune i Vestfold ønsker å bygge et tradisjonelt sykehjem basert på demenslandsbyideen, sier han og får plutselig en assosiasjon til NRK-satsingen «Demenskoret».
 
– Har du sett programmet? Det handler jo egentlig ikke om kor, men om personer med demens som får en opplevelse av mestring. Det som gjorde spesielt inntrykk på meg var å se hva dette betyr for de pårørende, som får oppleve hvordan ektefellen eller forelderen utfolder seg og trives. Det er mange slitne pårørende rundt personer med demens. Jo mer vi kan gjøre for dem, jo bedre. Etter min oppfatning er demenslandsbyen et svar på dette.
 

Trenger mer

Den erfarne arkitekten har tro på demenslandsbyen som et gode både for beboerne, de pårørende, de ansatte og for andre som på ulike måter er delaktige. Han er imidlertid opptatt av å få fram at demenslandsbyer ikke er det eneste løsningsbidrag til eldrebølgen. 
 
– På et eller annet tidspunkt i sykdomsforløpet vil personen med demens bli så dårlig at vedkommende ikke kan fungere i landsbyen, men trenger mer hjelp. De fleste personer med demens dør av eller med sykdommen. Derfor er jeg veldig betenkt når det gjelder ambisjonen om å bygge ned antall sykehjemsplasser i dette landet, sier han.
 
Johannes Eggen har jobbet som arkitekt innen helsefeltet i omtrent hele karrieren. Det startet med et sykehus, noe som fascinerte ham, vekket interessen og gjorde at han ville lære mer. Siden har dette blitt hans fagfelt.
 
– Er det ett sted jeg kan utgjøre en forskjell, så er det i planleggingen av helsebygg, og der står demenslandsbyen i Bærum i en særstilling, avslutter han.
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut