← Gå tilbake

uday-mittal-bwKtz4YVtmA-unsplash

← Gå tilbake

Anne%20Kristine
Anne Kristine Bergem
Spesialist i psykiatri
Publiseringsdato: 08.09.22

Hvordan støtte pårørende til noen med ADHD?

ADHD er en vanlig tilstand hos barn. I Norge antar man at mellom 3 og 5% av barn under 18 år har ADHD. Det er flere gutter enn jenter som diagnostiseres med ADHD. Det er mulig at ulikheten i hvordan tilstanden utrykkes hos jenter og gutter bidrar til at ADHD ikke fanges opp i like stor grad hos jenter. Det anslås at omtrent 60% av barn og unge med ADHD fortsetter å ha symptomer etter at de blir voksne.
ADHD er tilstand med problemer med nedsatt oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Forkortelsen står for Attention Deficit (Nedsatt oppmerksomhet) Hyperactivity (hyperaktivitet) Disorder (forstyrrelse).

ADHD kan medføre utfordringer i hverdagslivet, både på skole, studiet eller jobb, og i nære relasjoner hos noen. Det er mange som har ADHD, både voksne og barn, og det er derfor mange som er pårørende til noen med ADHD.

Eksempel:
Pernilles sønn Rune er åtte år og har nylig fått diagnosen ADHD. For Pernille var det en lettelse å få satt ord på mange av utfordringene i hverdagen. PPT og skolen er involvert, og Pernille opplever allerede at det hjelper. Én ting som hun synes er veldig vanskelig, er å forklare svigerforeldrene sine om tilstanden. Hun vil gjerne gjøre det, for særlig svigerfaren kommenterer mye på Runes fikling og kjefter når han ikke sitter stille ved middagsbordet. Svigerforeldrene kommer fra en «fin» familie og er opptatt av matro og gode manerer.

 

Ved behandling og støtte til mennesker og familier med ADHD er målene:

  • at både personen selv og de pårørende skal få kunnskap om tilstanden
  • at symptomene på tilstanden skal være minst mulig plagsomme
  • at personen med tilstanden skal leve et best mulig liv
  • at de ressursene personen selv har og de som pårørende og nettverk har, skal brukes på best mulig måte

For barn og unge må behandlingstiltak inkludere og involvere familien, barnehagen eller skolen. Som fagperson er det viktig å anerkjenne at hele familien, nærmiljøet og tjenestene må samarbeide godt for å være til hjelp for personen og hele familien.



Hvordan kan du som fagperson bidra?

Å ha kunnskap om en tilstand, hvordan den kommer til uttrykk og hva som er til hjelp, er viktig for pårørende. Pårørende vil støtte og hjelpe den de er glade i, men vet ikke alltid hva som er lurt å gjøre. Å sørge for at de kjenner seg trygge på hvordan de skal møte utfordringer i hverdagen er en oppgave fagpersoner bør legge stor vekt på.

I møte med pårørende er det mye som kan sies, men her finner du noen forslag til temaer det kan være mulig for pårørende å kjenne seg igjen i:
  • Mennesker med ADHD kan ha problemer med å konsentrere seg om detaljer, slik at de gjør slurvefeil.
  • Mennesker med ADHD kan synes det er vanskelig å holde konsentrasjonen over tid.
  • Noen mennesker med ADHD blir lett distrahert av lyder eller ting som skjer omkring dem.
  • Noen glemmer lett.
  • Noen mennesker med ADHD kan virke uoppmerksomme eller ha problemer med å følge med.
  • Noen strever med å bli ferdig med oppgaver eller klarer ikke å organisere seg slik at de får gjort det de skal i det hele tatt.
  • Noen unngår aktiviteter som krever at de engasjerer seg over tid.
  • Mange mennesker med ADHD fingrer med eller plukker på ting, eller vrir seg ofte i stolen.
  • Barn med ADHD kan plutselig forlate plassen sin, for eksempel i klasserommet.
  • Mennesker med ADHD kan oppleve det svært utfordrende å måtte sitte stille med pusleaktiviteter.
  • Barn med ADHD løper og klatrer mye, også i situasjoner hvor det kanskje ikke passer helt. De har en kraftig «indre motor».
  • Noen barn med ADHD snakker mye, og kan både avbryte andre og gå over andres grenser i lek og andre aktiviteter.
  • Mange med ADHD strever med å vente på tur.
  • Ungdom og voksne kan ha stor grad av indre uro og rastløshet.

Eksempel:
Petter er nedfor. Han har vært kjæreste med Gunnhild i snart et halvt år, og er veldig glad i henne. De er begge midt i tjueårene, og Petter føler at Gunnhild er den rette for ham. Han er bekymret for at hun ikke føler det samme. Hun glemmer så ofte avtaler de har gjort og ting han har fortalt henne. Når han spør henne om hun er glad i ham, svarer hun ja. Men hvis hun virkelig hadde vært glad i han, hadde hun vel ikke glemt kinoavtaler, middager og helgeturer?

 

Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler om dette temaet?

I møtet med pårørende kan det være nyttig å sortere, både for seg selv og den pårørende, når man snakker om den som har diagnosen og hva den personen trenger av støtte, og når man snakker om den som er pårørende og hva den personen trenger for å stå i sin hverdag.
 
Å reflektere over egen «handlings-iver» kan være lurt før samtaler med pårørende. Det er fort gjort å havne i en situasjon hvor man som fagperson blir sittende og gi råd uten at man har tatt seg tid til å undersøke om det er råd den pårørende trenger, eller om det først og fremst er rom og tid til å dele sine opplevelser og frustrasjoner som er behovet.


Kilder:

https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/142
https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/
Helsebiblioteket: Behandling og oppfølging av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/dokumenter-adhd/Metoder%20for%20%C3%A5%20avhjelpe%20atferdsforstyrrelser%20hos%20barn%20og%20unge%20med%20ADHD.pdf/
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/differensialdiagnostikk-og-tilleggslidelser-ved-adhdhyperkinetisk-forstyrrelse/atferdsforstyrrelser-og-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse
https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-adhd
https://www.hjelptilhjelp.no/Gjesteinnlegg/det-er-13-ting-du-ma-tenke-pa-om-du-bryr-deg-om-noen-med-adhd