← Gå tilbake

MELHUS%201

← Gå tilbake

Bethi
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
Publiseringsdato: 20.04.21

Pårørende og kommunens koordinerende enhet

I Melhus kommune i Trøndelag har de jobbet med utvikling av koordinerende enhet som et eget prosjekt. – Innbyggere med behov og deres pårørende må sees på under ett. Vi trenger en helhetlig tilnærming, sier Margrethe Stendahl som har vært prosjektleder.
Melhus kommune har gjennom flere år hatt en omfattende gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, noe som blant annet resulterte i opprettelsen av et helse- og velferdskontor i 2017. Ett mål var at dette etter hvert skulle ta over som koordinerende enhet. I den forbindelse ble prosjektet «Utvikling av koordinerende enhet» gjennomført i perioden 2018-2019. Prosjektleder Margrethe Stendahl er saksbehandler ved helse- og velferdskontoret i Melhus kommune og har koordinerende enhet som ansvarsområde. Hun forteller at et viktig mål med prosjektet har vært å få på plass gode rutiner.
 

Ønsker tydeligere nasjonal føring

– Koordinerende enhet er nedfelt i helse- og omsorgslovgivningen. Alle kommuner er pålagt å ha en slik enhet, men det ligger ingen klare føringer på hvordan den skal drives, noe som gir rom for store lokale variasjoner. Hadde koordinerende enhet vært tydeligere beskrevet fra nasjonalt hold, ville det ha vært enklere for oss å beskrive hva det er. Vi har brukt mye tid på dette og er ikke i mål enda, sier hun.
 

Mange opplever det som belastende å ha kontakt med helse- og omsorgstjenesten i kommunen, noe jeg mener er et tydelig tegn på at vi ikke gjør jobben vår godt nok.


Å jobbe med utviklingen av koordinerende enhet som et prosjekt, har vært nyttig. Stendahl opplever blant annet at koordinerende enhet gjennom dette har blitt tydeligere både for ansatte og innbyggerne. Hun kunne likevel ønske seg en sterkere nasjonal føring på hvordan arbeidet skal løses.
 

Helhetlig tilnærming

Etter hennes syn er synliggjøringen av hvordan en innbygger som har behov for én eller flere tjenester fra kommunen også har pårørende med seg, helt avgjørende.
 
– Det kan være en ektefelle, en hel familie, voksne eller små barn. Å ha en helhetlig tilnærming og tankegang er helt nødvendig for å kunne jobbe med hele mennesker, påpeker hun og fortsetter:
 

Når en innbygger i kommunen trenger noe innen helse- og omsorgsfeltet, hviler et stort veiledningsansvar på oss.


– Mange opplever det som belastende å ha kontakt med helse- og omsorgstjenesten i kommunen, noe jeg mener er et tydelig tegn på at vi ikke gjør jobben vår godt nok.
Mange kommer også med dårlige erfaringer, noe som gjør at vi må streve med å komme i posisjon. 
 

Veiledning og én dør inn

– Målet vårt er å ha én dør inn til tjenestene. Når en innbygger i kommunen trenger noe innen helse- og omsorgsfeltet, hviler et stort veiledningsansvar på oss.
 
Hun ser at innbyggere som trenger tjenester i kommunen ofte må banke på mange dører.
 
– Jeg er redd for at vi ofte skyver ansvaret mellom oss, men opplever likevel at vi er på riktig vei. Veiledning er en nøkkel.
 
Hun er opptatt av de pårørendes rolle og kaller dem «den største ressursen i helsevesenet».
 

Å få på plass individuelle planer slik at vi kan tenke langsiktig og planlegge overganger, er avgjørende ikke bare for den det gjelder, men også for de pårørende.


– Vi gjør ikke nok for denne gruppen verken når det kommer til anerkjennelse eller input, sier hun og forteller at de i prosjektet har hatt pårørende som en egen bolk, noe som blant annet gjorde at hun og en kollega deltok under «Pårørendekonferansen» i 2019.
 

Provoserende

– Det å skulle sette pårørende på kartet nå, etter ett år med korona, tenker jeg for mange pårørende kan oppleves som provoserende så lenge de har måttet ta alle de oppgavene kommunen selv ikke har kunnet gjøre grunnet smittevern. De som var slitne fra før av har nå måttet tåle desto mer, sier hun.
 
Ikke desto mindre trengs pårørendefokuset i koordinerende enhet. Stendahl valgte derfor å sette opp temaet på fagdagen de nylig hadde, der Pårørendesenterets Unn Birkeland startet dagen med et foredrag om emnet.
 
– Det var lærerikt og satte kurs for resten av dagen der vi blant annet jobbet i grupper etter innspill fra Pårørendesenteret.
 

Individuelle planer

Stendahl har stor tro på individuelle planer i dette arbeidet:
 
– Å få på plass individuelle planer slik at vi kan tenke langsiktig og planlegge overganger, er avgjørende ikke bare for den det gjelder, men også for de pårørende. Jeg tror at vi vil være et godt stykke på vei om vi kan bygge forutsigbarhet og avklare forventninger til hva som er kommunens og den enkeltes ansvar og samtidig være et sted der både innbyggeren selv og de pårørende kan tenke høyt og komme med det de lurer på, fastslår hun.