← Gå tilbake

michael-prewett-CrbI6xF1vtA-unsplash%20copy

← Gå tilbake

Anne%20Kristine
Anne Kristine Bergem
Spesialist i psykiatri
Publiseringsdato: 01.03.22

Pårørende og seksuell helse

Å være pårørende berører mange sider av livet, hos mange også den seksuelle helsen. Årsakene er mange og sammensatte, for eksempel aspekter ved sykdommen og behandlingen, ved samspillet partene imellom eller generell slitenhet i hverdagen. Å unne seg å kjenne på lyst og glede i en tilværelse hvor noen er alvorlig syk kan også være vanskelig og forbundet med skam og skyld.

Eksempel 1:
Stine er gift med Karl, som fikk diagnosen ALS for tre år siden. Han bor hjemme, og Stine bidrar med mange oppgaver knyttet til stell og personlig hygiene i løpet av dagen. Hun synes det er vanskelig å være kjæreste med Karl om kvelden, og orker lite fysisk intimitet. Karl blir såret og lei seg.  


Eksemplene i denne artikkelen er oppdiktet, men likevel hentet fra virkeligheten. Å være pårørende preger hverdagen til mange mennesker, og også den seksuelle helsen. For mange pårørende vil ikke dette være et tema de tar opp på eget initiativ. Noen ganger fordi utfordringene i hverdagen er så mange og tunge at seksualitet og problemer knyttet til seksuell helse ikke kommer opp i bevisstheten, andre ganger fordi temaet er tabubelagt eller det kjennes utrygt å ta det opp. 

Seksuell helse handler om fysisk, psykisk, følelsesmessig og sosialt velvære knyttet til seksualitet. I seksualitet inkluderes kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, nytelse, glede, ømhet, begjær, intimitet og reproduksjon. Seksualitet angår mennesker i alle aldre og livssituasjoner, og omfatter fysiske, psykiske, åndelige, sosiale og kulturelle sider av det å være menneske. Seksuell helse er en viktig del av den totale helsen vår, og når den er god fremmer den livskvalitet gjennom hele livet.  

Skam og skuffelse, frykt, uønsket graviditet, abort og seksuelt overførbare sykdommer er blant utfordringene knyttet til seksuell helse. Sykdom, slitenhet eller funksjonssvikt, vanskelig kommunikasjon og ulike forventninger og behov er andre. 
 

Eksempel 2:
Bernt og Lasse har vært samboere i snart 30 år. Lasse har Parkinson, og får behandling med medikamenter. De hjelper heldigvis på mange av symptomene. Men Lasse har endret seg, og har blitt veldig mye mer seksuelt aktiv enn før. Bernt har begynt å grue seg til å legge seg om kvelden fordi han ikke orker å forholde seg til den enorme seksuelle energien til Lasse.  


Ditt bidrag til pårørendesamtalen:

Når man er en fagperson som skal støtte pårørende, kan det ikke forventes at man skal ha samme kompetanse som en utdannet sexolog, men for pårørende kan det være god støtte i en samtalepartner som tør og vil snakke om seksuell helse.

Å oppleve seg møtt, anerkjent og forstått er en god start. I tillegg kan man som fagperson bidra til at pårørende får den informasjonen de trenger, både om at det er vanlig å ha utfordringer knyttet til seksuell helse, at det er naturlig å kjenne på sorg, savn eller frustrasjon knyttet til endring eller bortfall av glede, lyst, krefter eller funksjon og at det ofte finnes hjelp å få. 
 

Eksempel 3:
Hanne og Kiran er foreldre til Sanna på 17 år og Lilly på 13. Sanna har en alvorlig spiseforstyrrelse, og har mange innleggelser bak seg i barne- og ungdomspsykiatrien. Foreldrene er veldig bekymret, og mor har i perioder vært sykmeldt for å følge opp Sanna. Begge foreldre, men særlig mor, er veldig sliten. Hele tilværelsen dreier seg om Sanna og spiseforstyrrelsen. 


Å snakke om seksuell helse og seksualitet med pårørende handler først og fremst om å tørre å gjøre det. Pårørende trenger ikke nødvendigvis en ekspert, men en som sammen med dem kan finne eller sette ord på følelser og situasjoner. Ofte vil det kjennes som en lettelse bare å si ting høyt. For å få til det må man som fag- eller støtteperson ikke være redd for å samtale om seksuell helse og seksualitet og klare å møte den andre med respekt og åpenhet. 

I samtaler med pårørende, er det mange måter å komme inn på temaet seksuell helse på. Det er ingen riktig eller gal måte å gjøre det på, så lenge den preges av respekt og åpenhet. På den annen side er seksuell helse et tema det kan være vanskelig for de pårørende selv å ta opp, og det kan være fint å ha noen «innganger».

Eksempler på slike kan være: 
  • Hva slags nærhet trenger du i hverdagen? 
  • Hva kjenner du/tenker du hvis jeg sier fysisk kontakt eller berøring? 
  • Hva oppleves som omsorg for deg, og hva trenger du? 
  • Når kjenner du glede i relasjonen til din partner (hvis du har en)? 
  • Har nærhet, intimitet og seksualitet i livet ditt endret seg med pårørendesituasjonen din? 
  • Har du intimitet i livet ditt nå? 
  • Hvordan er det for deg å gjøre noe sammen med din partner for tiden – sosialt, psykologisk, kroppslig og seksuelt? 
  • Synes du det er vanskelig å la deg selv nyte eller kjenne glede for eksempel ved seksualitet når en som er nær deg lider? 


Hvordan kan du som fagperson ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?

Som fag- eller støtteperson kan man bli utfordret på egen seksualitet, erfaringer, fordommer eller skam når man snakker med pårørende, og det er derfor viktig at man har en bevissthet omkring sine egne holdninger, erfaringer, preferanser og reaksjoner slik at disse ikke forstyrrer eller preger kontakten med den pårørende. Det kan være nyttig å snakke med kolleger og dele erfaringer for å støtte hverandre og utvikle seg som samtalepartner. 

Spørsmål det kan være lurt å stille seg selv eller snakke om i kollegafellesskapet før man går i samtale med andre mennesker om seksuell helse og seksualitet, kan være: 
  • Er jeg komfortabel med å snakke om seksualitet? 
  • Hva er greit for meg å snakke om? 
  • Når kjenner jeg ubehag? 
  • Har jeg ord, og hvilke? 
  • Hva slags kroppsspråk har jeg i møtet med pårørende når temaet seksuell helse kommer opp? 
  • Hvordan møter jeg mennesker med en annen seksuell orientering enn meg selv? 
  • Er det noe knyttet til seksuell helse jeg tar for gitt?  
  • Tenker jeg at noe er «normalt» og noe annet er «unormalt»? 

Kilder: Sexologen Finn Christensen, Sex og samfunn,  Helsedirektoratet