← Gå tilbake

Randulff%20bruk

← Gå tilbake

Bethi
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
Publiseringsdato: 06.04.21

Pårørendesenteret en ressurs i demensarbeidet

Når demenskoordinatorene i de fire jærkommunene i Rogaland arrangerer «Pårørendeskole» sammen med Jæren demensforening, benytter de blant andre forelesere fra Pårørendesenteret.
– Behovet er stort. Vi kommer derfor til å øke til to pårørendeskoler i året, sier Kristin Randulff som er demenskoordinator i Klepp kommune. Hun forteller om et godt samarbeid med demenskoordinatorene i de øvrige tre jærkommunene Time, Hå og Gjesdal som i samarbeid med Demensforeningen i Rogaland står bak pårørendetilbudet til pårørende i de fire kommunene.
 

Strukturert opplegg

– Vi har tatt utgangspunkt i opplegget til Nasjonalforeningen for Folkehelsen og benytter samme form som de har i sitt pårørendeskole-opplegg, forteller Randulff.
 
Pårørendeskolen til de fire jærkommunene har 30 plasser og arrangeres én fast kveld i fem sammenhengende uker. Opplegget er strukturert, noe som blant annet betyr at samtalegruppene etter den innledende forelesningen er de samme hver kveld.  
 
– Vi er med som veiledere i gruppesamtalene, men det viktigste er at de pårørende selv får snakke sammen og dele sine erfaringer. Vår rolle går mest på å sørge for at gruppene får diskutert gjeldende tema og at alle som er med får komme til orde, sier demenskoordinatoren i Klepp. 
 
Temaene som belyses er demenssykdommer, personlighets- og atferdsendring, rettigheter og lovverk, velferdsteknologi og forbyggende tiltak og til slutt pårørendes opplevelse og egenomsorg.
 

Forskningsbasert undervisning

– Vi benytter stort sett egne ressurser, men på temaet «Pårørendes opplevelse og egenomsorg» har vi fagfolk fra Pårørendesenteret med oss. Etter at vi ble gjort oppmerksom på deres tilbud, har de vært fast innslag, sier Randulff som poengterer at hun verdsetter Pårørendesenterets forskningsbaserte undervisning. Hun framhever også en god formidlingsevne som vesentlig.
 
Demenskoordinatorene i Klepp Time, Sola, Sandnes, Bjerkreim og Randaberg dannet for en tid tilbake sitt eget nettverk der de blant annet søkte fylkesmannen om midler til sykepleiefaglig veiledning, noe de da også fikk.
 
– Disse benyttet vi blant annet til et undervisningsopplegg i regi av Pårørendesenteret. Vi hadde behov for å vite mer om hvordan vi kunne nyttiggjøre oss dem og tilbudet de har, sier hun.
 

Pårørende ikke diagnoserelatert

Hun forteller om noen nyttige timer sammen med fagfolkene på Pårørendesenteret.
 
– Flere av oss var i utgangspunktet lite kjent med tilbudet og visste for eksempel ikke at Pårørendesenteret kunne være en ressurs på demensfeltet. Fokuset på at det å være pårørende ikke er diagnoserelatert, var også et nytt perspektiv for flere av oss, påpeker Kristin Randulff som er imponert over den offensive holdningen Pårørendesenteret har i sin kontakt med pårørende:
 
– Når du ringer Pårørendelinjen blir du aldri avvist, men henvist videre til riktig sted. Slik blir de som ringer både ivaretatt og møtt. Dette er også noe av det jeg framhever overfor pårørende når jeg opplever at vi trenger Pårørendesenteret som en ekstra ressurs utover det tilbudet vi kan gi.