← Gå tilbake

mitchell-hollander-_zBxc8T-Y1Y-unsplash

← Gå tilbake

Anne%20Kristine
Anne Kristine Bergem
Spesialist i psykiatri
Publiseringsdato: 02.05.22

Vold i nære relasjoner

Hvert år meldes flere tusen saker som handler om vold i nære relasjoner til politiet. I tillegg er det mange saker som ikke blir meldt. Vold mellom kjærester, ektefeller og familiemedlemmer er dessverre ikke uvanlig.

Eksempel 1:
Eirunn vrir seg på stolen. Dere er nesten ferdige med samtalen, men du ser at hun har noe på hjertet som åpenbart er vanskelig å si. Etter hvert kommer det. Hun har sett at moren hennes har små blåmerker på armene og på kinnene. Hun er nokså sikker på at det er morens ektemann som påfører henne disse. Han klyper henne hardt. Moren er blitt svært redusert det siste året, og har fått diagnosen Alzheimer. Mannen har måttet ta over matlaging og rengjøring hjemme, noe han kontinuerlig klager over. Hun tror han tar ut irritasjonen på moren.


Det er mange definisjoner på hva vold er. En av dem er at vold er fysiske eller psykiske overgrep for å tvinge gjennom sin vilje eller få utløp for aggresjon.

Psykologen Per Isdal ved Alternativ til Vold, definerer vold som «enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»

 

I møte med mennesker som er utsatt for vold
eller utsetter andre for vold, er det en tillits-
erklæring hvis de snakker med deg om det.


Komplekse årsaker

Årsakene til at noen utøver vold mot nære familiemedlemmer, er kompliserte og sammensatte. Enkelte sykdommer påvirker hjernen og gir personlighetsforandringer og nedsatt impulskontroll. Ulike demenstilstander er eksempler på slike tilstander. En sjelden gang kan et menneske i psykose bli så redd eller dominert av befalende stemmer i hodet at det ender med voldsutøvelse. Mennesker med rusavhengighet kan, enten i påvirket tilstand eller i desperasjon etter å få tak i penger til rusmidler, utsette sine nære for trusler og vold. Utslitte foreldre med egne traumatiske barndomsopplevelser kan utsette barna sine for vold. Eksemplene er mange.

Kvinner er mer utsatt for vold enn menn, men vi må huske at også menn utsettes for vold, og at det er knyttet betydelig stigma til å være voldsutsatt.

Å bli utsatt for vold kan skje gjennom hele livsløpet. Både barn, ungdom, voksne og eldre av alle kjønn kan utsettes for vold. Det har de senere årene vært økt oppmerksomhet omkring vold mot gravide, og i Helsedirektoratets retningslinjer står det at alle gravide skal spørres om de er utsatt for vold.
 
Som fagperson kan du møte pårørende som blir utsatt for vold av en i familien som er syk. Du kan møte pårørende som utøver vold mot den som er syk, eller du kan møte pårørende til en som utøver vold mot andre, det være seg familiemedlemmer eller andre. Alle disse tre situasjonene kan ha mye skamfølelse knyttet til seg og være temaer det er vanskelig å ta opp for den pårørende.
 

Eksempel 2:
Margit er bekymret for hvordan barna har det når de er hos far. Margit skilte seg fra faren deres for noen år siden, og det var en vond og vanskelig prosess. Hun forteller at han var så snill og omsorgsfull da de traff hverandre, men at han begynte å forandre seg veldig årene før skilsmissen. Hun er selv sykepleier på en nevrologisk avdeling, og ba han gå til legen. Han nektet og avviste blankt at noe var galt. Når barna er hos han, er det mye kjefting og dårlig stemning. Det er ikke så lett å få barna til å fortelle, for hun ønsker ikke å sette dem i en lojalitetskonflikt. Men en gang fortalte eldstedatteren at faren hadde ropt til lillesøsteren at hun var dum og stygg og alltid ødela ting.


Å bli utsatt for vold, både fysisk, psykisk, er svært belastende og medfører en stor helserisiko.
 
Forskning viser at mennesker sjelden forteller om vold spontant, slik at det er viktig og nødvendig at helsepersonell og andre støttepersoner evner å åpne opp for en samtale om temaet. Å alminneliggjøre fenomenet vold, samt normalisere menneskers reaksjoner, kan være en god start.


Hva kan du gjøre?

I møte med mennesker som er utsatt for vold eller utsetter andre for vold, er det en tillitserklæring hvis de snakker med deg om det. Det kan være fint å anerkjenne delingen som riktig og viktig, samtidig som det er fint å kunne bevare roen i situasjonen i tilstrekkelig grad til å høre ferdig det den andre forteller. Vonde historier kan utløse handletrang hos hjelpere, men det er likevel viktig å la den du snakker med bevare opplevelsen av kontroll over det som fortelles og det som ev skal skje videre. Vurderer du det som fortelles som så alvorlig at handling er nødvendig umiddelbart, må du forklare hva du tenker å gjøre og hvorfor.
 
Møter du pårørende som utøver vold mot andre, eller som er pårørende til noen som utøver vold, finnes det hjelp og behandling det kan være greit å kjenne til:

Du kan finne tips og lenker til tilbud på dinutvei.noAlternativ til vold har også tilbud mange steder i landet.
 
Møter du pårørende som utsettes for vold, eller som er pårørende til noen som utsettes for vold, finnes det flere tilbud:
  • I en alvorlig situasjon kan det være nødvendig å ringe politiet. På 02800 kan du settes over til ditt politidistrikt for videre hjelp. Her kan du lese mer om hvordan politiet arbeider med vold i nære relasjoner.
  • For barn og unge, eller på vegne av barn og unge, kan Barn og unges alarmtelefon 116 111 kontaktes. 
  • Det finnes også en hjelpetelefon for mennesker som utsettes for vold og overgrep, Vold og overgrepslinjen 116 006. 
  • Dinutvei.no kan du finne informasjon om hvilke hjelpetilbud som finnes i den kommunen hvor den pårørende bor. Informasjonen finnes på 13 språk. På siden er det også en spørsmål- og svartjeneste. Her kan du også finne oversikt over krisesentre, overgrepsmottak og familievernkontorer. 
  • Hvis du arbeider i en kommune, kan det være fint å vite om Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.


Hvordan kan du som fagperson ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?

Å lytte til andres vonde erfaringer er meningsfullt, men også belastende. Mennesker som arbeider med mennesker som er syke, utsatt for vold og overgrep og deres pårørende har viktige jobber, og medarbeidere med lang erfaring som fortsetter å stå i arbeidet, er viktige ressurser. Men for å orke å stå i slike jobber over tid, er det nødvendig å finne en god balanse mellom å støtte andre og å få støtte selv.

Den støtten man som fagperson trenger på jobb, kan være gode kolleger, god ledelse, muligheter for refleksjon, faglig påfyll og veiledning. Hvordan man har det utenom jobb vil selvfølgelig også påvirke arbeidshverdagen. Har man en krevende hjemmesituasjon, vil man kunne orke mindre belastninger på jobb. En har selv ansvar for å melde ifra om sin situasjon og sine behov til leder og kolleger.
 

Å snakke med mennesker om
voldserfaringer, kan vekke
reaksjoner hos en selv. 

 
Å snakke med mennesker om voldserfaringer, kan vekke reaksjoner hos en selv. Man har kanskje erfaringer fra eget liv man blir minnet på eller kanskje får man spontane kroppslige eller følelsesmessige reaksjoner på innholdet i det som fortelles fordi man blir berørt. For å være en god støtte, er det en fordel å være i stand til å identifisere egne reaksjoner når de oppstår slik at situasjonen ikke ender med at den pårørende må trøste deg.

Det er ikke farlig å bli berørt, og mange vil oppleve det som godt at en samtalepartner viser egne følelser, men det er ingen god situasjon hvis den som er profesjonell blir så overveldet av egne følelser at fokuset skifter.

Gjennom refleksjon og veiledning sammen med andre, kan man bli kjent med og utforske egne erfaringer og reaksjoner slik at man kan bruke dem på en profesjonell måte til beste for den andre uten å bli overveldet selv.

Kilder: Per Isdal, «Meningen med volden», Helsedirektoratet.no, bufdir.no, Krisesenter.com, Helsenorge.no, Sykepleien.no, Psykologforeningen.no