← Gå tilbake

Kreft%202

← Gå tilbake

Bethi%207_1_17%20svhv
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist

Kreftomsorgen blir bedre om de pårørende blir hørt

– Vi mener det er behov for en strukturell endring i sykehusenes arbeid med å forbedre tjenester i kreftomsorgen. Pårørende må inkluderes som en likeverdig part og deres erfaringer må vektlegges i større grad enn før.
Det sier Inger Johanne Bergerød til forskning.no. Bergerød er koordinator ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenester ved UiS og doktorgradsstipendiat ved Stavanger Universitetssjukehus.
 

Pårørende har fått mer ansvar

En ny studie gjennomført ved to norske universitetssykehus har kartlagt hvor tilfredse de pårørende er med tjenester i kreftomsorgen og hvilke behov de har for å bli involvert i behandlingen.
 

– Med mer kunnskap om de pårørendes behov, kan helsepersonell gi bedre veiledning til sine kolleger om hvordan de best mulig kan møte disse.


Pårørende har fått større ansvar for å ta vare på og pleie sine nærmeste. Det skyldes at mer kreftbehandling skjer poliklinisk, pasientene blir sjeldnere lagt inn på sykehus og de lever lenger med kreftsykdommen.

– Med mer kunnskap om de pårørendes behov, kan helsepersonell gi bedre veiledning til sine kolleger om hvordan de best mulig kan møte disse. Forhåpentlig kan dette bidra til å redusere omsorgsbyrden mange pårørende opplever, og samtidig bedre kvalitet i kreftomsorgen ved norske sykehus, forklarer Bergerød.
 

Fornøyd med behandlingen

Involvering av pårørende står høyt på den helsepolitiske agendaen i Norge. Likevel finnes det lite kunnskap om pårørendes tilfredshet med behandlingstilbud og hvor mye de blir involvert i kreftomsorg på sykehus.

I studien ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant 238 pårørende ved to norske universitetssykehus.
 

– Pårørende var mer tilfredse med behandlingen enn hvordan de ble involvert. Det viser at vi må utvikle nye og bedre måter å involvere de pårørende.


Deltakerne fikk også komme med forslag til hvordan tjenestene kan bli bedre. Svarene viste at de pårørende var fornøyd med tjenestene ved begge sykehusene, men at det var lite systematikk i måten de ble inkludert på av helsepersonellet.

– Pårørende var mer tilfredse med behandlingen enn hvordan de ble involvert. Det viser at vi må utvikle nye og bedre måter å involvere de pårørende, forklarer Bergerød.

– De pårørende uttrykte at de ville følt seg mindre engstelige dersom de var mer aktivt involvert i beslutninger, ble holdt oppdatert om pasientens status og fikk opplæring for å kunne møte pasientens behov, fortsetter hun.
 

– Vi anbefaler at kreftavdelingene arbeider for å gi pårørende et likeverdig tilbud, for eksempel regelmessige møter, individuell oppfølging, og forsøke å gi lik informasjon.


I tillegg mente pårørende i denne studien at en privat samtale med pasientens helseteam ville øke deres tilfredshet med kreftomsorgen. En slik samtale ville gjøre rollen til de pårørende tydeligere. De ville bli regnet inn som en del av teamet rundt pasienten. Men i norsk sammenheng vil dette kreve en endring i rettighetene til de pårørende.
 

Forskjeller mellom kreftavdelinger

Kreftavdelingene behandler ikke pasientens nærmeste pårørende likt. Noen steder blir de tatt mer med enn andre, viser undersøkelsen.

– Vi anbefaler at kreftavdelingene arbeider for å gi pårørende et likeverdig tilbud, for eksempel regelmessige møter, individuell oppfølging, og forsøke å gi lik informasjon. De bør også samarbeide på tvers av fagdisipliner og sykehus for å tilby systematisk oppfølging.

Denne saken er hentet fra forskning.no. Hele saken leser du her.
Studien kan du i sin helhet lese her.