ADHD kan medføre utfordringer i hverdagslivet, både på skole, studiet eller jobb, og i nære relasjoner. Det er mange, både voksne og barn, som har denne diagnosen og derfor mange som er pårørende til noen med ADHD.
ADHD er tilstand med problemer med nedsatt oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Forkortelsen står for Attention Deficit (
Nedsatt oppmerksomhet) Hyperactivity (
hyperaktivitet) Disorder (
forstyrrelse).
ADHD er en vanlig tilstand hos barn. I Norge antar man at mellom 3 og 5% av barn under 18 år har ADHD. Det er flere gutter enn jenter som diagnostiseres med ADHD. Det er mulig at ulikheten i hvordan tilstanden utrykkes hos jenter og gutter bidrar til at ADHD ikke fanges opp i like stor grad hos jenter. Det anslås at omtrent 60% av barn og unge med ADHD fortsetter å ha symptomer etter at de blir voksne. Noen finner først ut av diagnosen i voksen alder.
Ved behandling og støtte til mennesker og familier med ADHD er målene:
- at både personen selv og de pårørende skal få kunnskap om tilstanden
- at symptomene på tilstanden skal være minst mulig plagsomme
- at personen med tilstanden skal leve et best mulig liv
- at de ressursene personen selv har og de som pårørende og nettverk har, skal brukes på best mulig måte
For barn og unge må behandlingstiltak inkludere og involvere familien, barnehagen eller skolen. Som fagperson er det viktig å anerkjenne at hele familien, nærmiljøet og tjenestene må samarbeide godt for å være til hjelp for personen og hele familien.
Hvordan kan du som kollega bidra?
Å leve med noen som har ADHD kan i perioder være krevende for samspillet i familien. Å møte forståelse for dette på eget arbeidssted kan være avgjørende for å håndtere arbeidshverdagen.
For noen kan arbeid og kollegaer oppleves som et fristed, mens for andre kan stress og opplevelse av utilstrekkelighet i arbeidsdagen bli en tilleggsbelastning. Utfordringene i familien kan føre til at en ikke klarer å yte det en ønsker på jobb, verken praktisk eller sosialt.
Hvordan kan du som leder ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
Å reflektere over egen «handlings-iver» kan være lurt før samtaler med pårørende. Det er fort gjort å havne i en situasjon hvor man blir løsningsorientert før man har tatt seg tid til å undersøke om det er løsninger den pårørende trenger, eller om den ansatte først har et behov for å fortelle om situasjonen.
I møtet med pårørende kan det være nyttig å fokusere på hvordan livet påvirkes og hva den ansatte trenger for å stå i sin arbeidshverdag. Dette kan gi et godt grunnlag for å finne hva som kan være med på å gjøre en forskjell.
Eksempler på tiltak som kan bedre arbeidshverdagen for pårørende kan være:
- La ansatte, som trenger det, ha telefonen med seg i arbeidstiden.
- La dem få en parkeringsplass i nærheten av jobben, slik at de kan dra på kort varsel.
- Tilstreb fleksibilitet med tanke på hvor og når de skal jobbe.
- Tilrettelegg slik at de lettere kan unngå å bruke sårt tiltrengte feriedager på omsorgsarbeid.
- Tilbud om trening i arbeidstiden kan bidra til bedre helse.
I helsetjenesten
