Pårørendepraten

Det er ikke så lett å måle effekten av forebygging. Klarer man å forebygge for eksempel kriminalitet, skjer den jo ikke. Men de fleste vil nok likevel være enige i at det er bra å forebygge framfor å reparere. Politiet bruker mye tid og ressurser på å støtte unge mennesker slik at de ikke havner i kriminelle miljøer.

Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Personer som radikaliseres kan i verste fall bli ekstremister med tragiske resultater for dem selv, familien og andre.

Noen barn og unge oppholder seg i miljøer eller deltar i aktiviteter som er uheldig for dem. Foreldre kan kjenne på maktesløshet når de ikke klarer å få ungdommene bort fra gjenger og kriminell aktivitet.

Hvis foreldrene til et barn som plasseres i fosterhjem har en alvorlig sykdom, rusmiddelavhengighet eller er fengsel, er barnet pårørende. Barn som er pårørende, trenger anerkjennelse og støtte.

Alle blir pårørende i løpet av livet. Hva som skjer med en nærperson, kan variere, men felles for alle pårørende er at vi blir berørt. Å være pårørende er meningsfullt, men også belastende.

Barn blir pårørende når det skjer noe med en i familien. I sånne situasjoner har voksne ansvaret for at barn og unge får den informasjonen og støtten de trenger.

Det finnes mange ulike psykiske lidelser, og mennesker påvirkes på forskjellige måter. Når foreldre eller søsken blir syke, trenger barn og unge informasjon og støtte.

Barn og unge kan være både lei seg og sinte for at en i familien sitter i fengsel. Å ha et familiemedlem i fengsel kan også være vanskelig å snakke med andre om.

Det er nesten ingen sykdommer som er forsket så mye på som kreft. God behandling gjør at mange heldigvis blir friske.

Tor-Håkon møter mennesker som har opplevd å miste en nær person. Døden er et tema det kan være vanskelig å snakke om, men det er viktig å gjøre det likevel.

Noen barn har en søster eller bror som har sykdommer eller tilstander som gjør at de er litt annerledes enn andre barn. Ingvild har en bror med Downs syndrom.

Noen barn og unge lever i familier hvor en forelder eller et søsken har en spiseforstyrrelse. Da blir ofte alt som har med mat og måltider å gjøre ganske vanskelig.

Mange mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år, og enda flere gjør forsøk på å dø, men overlever. En del av disse har barn eller søsken.

Alle som bruker alkohol eller andre rusmidler forandrer seg litt i væremåte. Slike endringer kan oppleves skremmende eller ubehagelig for barn.

Av og til skjer det ulykker. Da kan mennesker bli alvorlig skadet. For noen kan det ta lang tid etter ulykken å trene seg opp til å leve et liv hjemme sammen med familien sin igjen.

Som nærmeste pårørende måtte Marianne Danielsen stå på i mange år for at moren skulle få den hjelpen hun trengte. Moren fikk Alzheimers sykdom.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ivaretar mennesker med demens og deres pårørendes interesser. Demenslinjen er deres gratis hjelpetelefon.

For at barn og unge skal få den støtten de trenger når en forelder har forsøkt å ta sitt eget liv, må helsepersonell snakke med forelderen. Hvordan kan helsepersonell ruste seg til slikt arbeid?

Når et menneske dør i selvmord, er det mange som berøres. Sjokk, sorg og smerte er vanlige reaksjoner. Hva slags støtte og hjelp får mennesker i slike situasjoner?

Av de mange tusen som hvert år gjør forsøk på å ta sitt eget liv, er noen foreldre til barn og ungdommer. Hvordan kan man støtte familier i en slik krise?

Over 600 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år. Ti ganger så mange gjør selvmordsforsøk. Mange pårørende berøres når ett menneske har det vondt. May Vatne er opptatt av hvordan de møtes av fagpersoner.

Å skade seg selv kan være en måte å kommunisere på. For foreldre og omgivelsene ellers kan det oppleves skremmende. Å forstå hva som ligger bak og hvordan være til hjelp, kan minske følelsen av maktesløshet hos pårørende.

Unge mennesker som mister en nærperson i selvmord kan kjenne på mange følelser, som sorg, savn, sinne og svik. Å møte andre i samme situasjon er til god hjelp og støtte for mange. Unge LEVE tilbyr et slikt fellesskap.

Spillavhengighet er en lidelse med store konsekvenser for både den som spiller og for familien. Noen mister store pengesummer og pådrar seg gjeld. Er det mulig å opparbeide tillit igjen?

Barn og unge som har foreldre med rusmiddelavhengighet eller kriminell aktivitet knyttet til rusmiddelbruk, har selv økt risiko for å utvikle tilsvarende problemer.

Dataspill handler om mer enn skjermtid. Hvordan er det å være foreldre når ungdommen bruker mye tid, både dag og natt, på rommet sitt foran skjermen.

Spillavhengighet er en avhengighetslidelse. Det finnes hjelp å få både for den som er syk og til dem som er pårørende, forteller psykolog Oddvar Jordheim Tyssen i Blå Kors.

Å møte mennesker med liknende erfaringer som dem selv, er til stor hjelp for mange pårørende. Spillavhengighet Norge driver likepersonsarbeid. Britt Overby forteller om arbeidet. ​

Hva er vold og hvorfor er det så viktig å oppdage når noen blir utsatt for vold? Hvordan kommer man seg ut av en voldelig relasjon, og er det mulig å slutte å være voldelig?

Martins far skulle vært en trygg voksen, men utsatte i stedet sønnen for vold og trusler. Martin har skrevet bok om hvordan oppveksten har preget livet hans.

Mange barn i Norge lever med vold i hjemmet. Når mistanken dukker opp, finnes det fagpersoner som har som jobb blant annet å snakke med barn for å finne ut hva de har opplevd.

Eldre mennesker er en sårbar gruppe. Noen lever i institusjon og kan utsettes for vold og overgrep der, mens andre opplever vold fra familiemedlemmer.

Younas har mange års erfaring fra barnevernet. I denne episoden snakker vi om barnevernets rolle, muligheter og handlingsalternativer når noen er bekymret for et barns omsorgssituasjon.

Mia Myhre er barnelege og forsker. Hun har vært med på å utvikle veilederen for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner.