I helsetjenesten
På skolen
I arbeidslivet
For studenter
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
09. oktober 2023

Psykisk helse hos eldre - fra topp til bunn på noen år

Mennesker mellom 70 og 79 år er blant dem som har det best i hele landet. Men etter fylte 85 har livet ofte flere plager å by på. Eivind Aakhus er psykiater, og har viet størstedelen av sitt yrkesaktive liv til arbeid knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse blant eldre. Pårørendesamarbeid er en viktig del av jobben.
Psykisk%20helse%20hos%20eldre
Eivind Aakhus er lege og spesialist i psykiatri. Han arbeider i dag som fagsjef for psykisk helse ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Bak seg har han mange år som klinisk arbeidende overlege i alderspsykiatrien. Hvordan tenker han at det står til med den psykiske helsa hos de eldste i befolkningen?

– Vi har det bedre i Norge enn noen gang. Eldre mennesker er friske, med lite stress og mindre ensomhet enn tidligere. De som har en vellykket pensjonering, har det svært bra. Eldre mennesker er faktisk blant dem som har det best i hele befolkningen. 

Aakhus kan fortelle at forekomsten av depresjonsplager blant eldre mennesker har sunket i løpet av de siste tjue årene. Årsaken mener han er at eldre mennesker er blitt flinkere til å ta vare på seg selv og er mer aktive, både sosialt og fysisk.

– Dagens eldre har tatt til seg og forstått betydningen av fysisk aktivitet og kosthold. De har bedre helse enn tidligere. 

Den positive utviklingen gjelder imidlertid ikke hele alderdommen.
 
– Årene mellom 70 og 79 kan vi kalle «gullalderen» i Norge i dag. Det er denne aldersgruppen som på gruppenivå har det best. Etter fylte 80, og spesielt etter 85, er det mange flere som strever psykisk. Det er nok en sum av flere faktorer som skyldes konsekvenser av aldring og mer somatisk sykdom.
 

Mange utfordringer etter fylte 85

I 1621 ga den engelske forfatteren og teologen Robert Burton ut boken «Melankoliens anatomi», hvor han blant annet skrev «After seventy all is trouble and sorrow» som oversatt til norsk blir «etter 70 er alt trist og leit». Eivind Aakhus mener at det ikke stemmer i våre dager. 670 000 mennesker i Norge er 70 år eller eldre.

– Nei, 70-åringer kan ha mange gode år foran seg. Men hvis vi bytter ut 70 med 85, er det dessverre noe sannhet i utsagnet også i 2023. Vi ser at etter 85–90 års alder, skjer det mange fysiologiske og psykologiske endringer som gjør at livskvaliteten synker hos en del mennesker. 

Aakhus forteller at aldersgruppen 85+ er den i befolkningen som har høyest risiko for nyoppstått psykisk sykdom.
 
– Depresjon er den mest vanlige tilstanden. Med depresjon følger angst. Noen få kan utvikle psykosesymptomer. Psykisk uhelse gir også økt risiko for skadelig bruk av alkohol og reseptbelagte beroligende legemidler.
 

Depresjon hos eldre

Gjennom mange år i alderspsykiatrien, har Aakhus erfart at behandling av depresjon og annen nyoppstått psykisk sykdom heldigvis gir gode resultater. Symptomer på depresjon skal ikke tilskrives alderen. Det er god grunn til å søke behandling.
 
– Prognosen for å bli frisk av depresjon ganske god. De aller fleste eldre mennesker med depresjon får god behandling hos fastlegen. Fastlegene er flinke til å fange opp depressive symptomer og forstår hva som trengs. Det har vært en svært positiv utvikling de siste 20 årene i så måte. 

Aakhus er opptatt å formidle behandlingsoptimisme til pårørende.
 
– Pårørende skal vite at når de opplever at psykisk lidelse oppstår hos et eldre familiemedlem, er prognosen i utgangpunktet god ved riktig behandling, både hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten. 

Depresjonssymptomer hos eldre likner dem hos yngre voksne.
 
– Pårørende vil kunne kjenne igjen pessimisme, manglende initiativ, tilbaketrekking og negativisme. Hos noen kan også skyld og anger komme til uttrykk, men det er mindre vanlig hos eldre. 

Pårørende bør i følge Aakhus reagere hvis de erfarer en endring i en person over kort tid, som i løpet av uker eller få måneder.
 

Hvis den eldre i familien blir mer skeptisk, avvisende, trist og negativ, kan det være uttrykk for depresjonsutvikling. Vi ser også at mange blir smertepåvirket og får mange bekymringer rundt sin fysiske helse. Hvis pårørende observerer en slik utvikling, oppfordrer jeg dem til å ta initiativ til en tur til fastlegen. 

 
Hvis man mistenker depresjon hos den man er pårørende til, er rådet fra Aakhus å formidle en klar «bestilling» til fastlegen; si at man ønsker en utredning for depresjon. Fastlegen kan da gjøre en systematisk kartlegging. Av og til kan det være nødvendig å henvise videre til spesialisthelsetjenesten, andre ganger kan det være behov for å koble til kommunale tjenenester innen psykisk helse.

 

Viktig å skille mellom demens og depresjon

Endringer i en eldre person kan skyldes både depresjon og demenssykdom. Det er ikke helt enkelt å skille mellom tilstandene i en tidlig fase, så Aakhus oppfordrer pårørende til å overlate oppgaven til fastlegen.
 
– Passivitet og tilbaketrekking er vanlig ved begge tilstander. Bekymring, ulyst og urealistisk skam og skyld er ikke typisk ved en demensutvikling. Men en fastlege har utredningsverktøy som er til hjelp i en utredning. 

Ved depresjon finnes det behandling. Både medikamentell behandling og samtaler er til hjelp hos mange. Selv om bedringen kan ta lenger tid enn hos yngre mennesker, vil de fleste få det bedre.
 
Ved demens kan «bremsemedisiner» forsinke symptomutviklingen, men helbredende behandling finnes ikke i dag.
 
– Heldigvis har mange kommuner endel gode tilbud og tiltak til mennesker med demenssykdommer. Hjemmesykepleie, avlastningstilbud og tilbud om aktiviteter kan være til nytte både for den som har sykdommen og de pårørende.
 

Eldre mennesker og selvmordsrisiko

I følge Aakhus har eldre menn over 85 år en bekymringsfull høy selvmordsrisiko.
 

Vi må begynne å jobbe forebyggende fra 70 og oppover. De viktigste risikofaktorene for selvmord hos eldre menn er passivitet, lite stimuli og ensomhet. Sykdom, smerter og funksjonstap gir livsinnskrenkninger som bidrar til redusert livskvalitet. 


Også hos eldre er depresjon en risikofaktor for selvmord. I tillegg er Eivind Aakhus bekymret for at det i media tegnes et bilde av eldreomsorgen som er unødvendig skremmende. Han er redd for at det påvirker eldre mennesker på en uheldig måte.
 
– Dersom forventningene til fremtiden er preget av tap av livskvalitet, mangel på kontroll over eget liv, helseplager og hjelpebehov, kan selvmord være noe enkelte vurderer som en løsning.
 

Rusmiddelbruk hos eldre

Alkoholforbruket blant eldre mennesker er høyere nå enn før. På gruppenivå drikker menn fremdeles mer enn kvinner, men økningen har vært størst hos kvinner. Eivind Aakhus er bekymret.
 
– I klinisk praksis opplever vi at alkohol forkludrer alt av sykdomsforståelse og behandling. Det er nesten ikke mulig å få til god depresjonsbehandling hvis alkoholforbruket er ute av kontroll. 

Han forteller at høyt alkoholinntak i seg selv kan gi symptomer hos eldre som likner både depresjon og demens.
 
– Eldre mennesker med høyt alkoholinntak kan framstå som tafatte og bitre med en kognitiv fungering som likner den ved en demenssykdom. 

Han ber pårørende være oppmerksomme på alkoholforbruket.
 

Hvis det høye alkoholforbruket er av nyere dato, kan reduksjon eller avhold i 6-8 uker gi en dramatisk forbedring. Det kan av og til være som å treffe igjen en helt annen person. Depresjonsplager kan reduseres og kognitiv fungering bedres.

 

Stress og demenssykdom

Mennesker med Alzheimers sykdom tåler stress dårlig. Psykisk stress kan gi nærmest delirliknende symptomer.
 
– Mennesker med Alzheimer trenger «kjedelige» liv med rutiner og trygge rammer for å fungere best mulig. 

Aakhus har vært tett på mange mennesker og familier som har opplevd demenssykdom.
 
– Jeg har snakket mye med pårørende om hvor viktig det er å huske hva den som er blitt syk stod for før han eller hun ble rammet av demenssykdommen. Det er en nådeløs sykdom. Endringene hos det mennesket som er rammet kan være skremmende. I ettertid kan det være lett å huske symptomene. Vi som er voksne, har en plikt til å fortelle barn og barnebarn hvem den som har blitt syk var i livet sitt før sykdommen. Og vi må minne oss selv på at ingen ér sykdommen sin. 

Han er glad for at flere sykehjem er blitt flinkere til å kartlegge hvem folk er og har vært. Han mener det må til for at pasienter skal få lov til å være fullverdige mennesker til tross for en alvorlig sykdom.
 

Pårørendes ansvar og muligheter

I 2009 gjorde Eivind Aakhus en liten studie om pårørende til mennesker i alderspsykiatrien.
 
– Det var en bitteliten studie, men jeg fant at ektefeller og døtre er dem som tar hovedansvaret for de eldre i familien. I senere år har også flere sønner involvert seg. Men hovedomsorgsbyrden ligger nok fremdeles hos døtre. 

For mange eldre, er barna deres nærmeste pårørende. Og selv om det er bare én i et ektepar som er syk, vil ofte begge ha plager når de når en viss alder. Hos mennesker på 85-90, hvor pleiebehovet er størst, år vil barna ofte være godt voksne selv.
 

I min lille studie fant jeg at ektefellene og døtrene selv oppfylte kriteriene for mild til moderat depresjon. Sønnene gjorde ikke det. I møtet med eldre med psykiske helseplager, er det viktig å ha forståelse for det de pårørende står i. 


Aakhus' resultater fra 2009 stemmer med funnene i nasjonale pårørendeundersøkelser de siste årene. Pårørende bruker mye tid og krefter på sine pårørendeoppgaver, og i en sånn grad at det går ut over deres egen helse. Men det er lite som tyder på at pårørendeoppgavene blir mindre i årene som kommer.
 
– Jeg tror vi må være forberedt på at pårørende blir mer involvert i omsorgen for de eldste. Storsamfunnet kommer ikke til å ha kapasitet. Erfaringsmessig vil kommunene prioritere alvorlig somatisk sykdom som kreft og palliativ pleie framfor psykisk uhelse. 

Men Aakhus er opptatt av at pårørende ikke skal stå alene.
 
– I framtida tror jeg vi må satse både på frivillighet og næringslivet i tillegg til det offentlige og pårørende selv. 

Han håper at frivillighet arbeid skal bli en del av «samfunnstjenesten» i eldre år.
 
– Noen har foreslått at bedrifter kunne åpne for at deres ansatte kan bruke noen timer i uka på frivillig arbeid. Det kunne resultere i at at flere bidrar i frivillig arbeid etter pensjonsalder dersom de har begynt mens de fremdeles var i jobb.
Ellipse%2035
Anne%20Kristine
Tekst:

​Anne Kristine Bergem

Spesialist i psykiatri
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut