3. og 4. mars 2025 er det tid for ny runde av kurset Pårørendearbeid og fagutvikling i praksis. Hva inspirerer deg og hvordan kan du ivareta deg selv som fagperson i møte med pårørende? – Bli med i felles læring og inspirasjon av hverandre.
Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet skrøt av nettverket for pårørendeforskning ved UiS da hun deltok på den årlige nettverkssamlingen i Stavanger denne uka.
Tekst:
Liv Nordbø Kleppe
Tidligere daglig leder,
Pårørendesenteret
Nettverket ledes av Programområde for pårørendeforskning ved Universitetet i Stavanger. Det er tredje året at nettverket har sin todagers samling. Nettverket teller nå rundt ca. 100 deltakere: forskere, praktikere, representanter for organisasjoner, alle med pårørende som hovedfokus.
Statssekretær Lisbeth Normann snakket i sitt foredrag på nettverkssamlingen om Pasientens helsetjeneste – pårørendes betydning. Hun var tydelig på at det er i ferd med å skje et skifte, ja, et paradigmeskifte, kalte hun det, innen helsevesenet. En pasient skal ha reell medbestemmelsesrett. Beslutninger skal tas med pasienten, ikke om pasienten.
Når det gjelder helse- og omsorgspolitikken, skal representanter for både pasienter og pårørende være representert på alle beslutningsnivåer. Og det er også behov for flere bruker- og pårørendeundersøkelser.
En pasient skal ha reell medbestemmelsesrett.
Beslutninger skal tas med pasienten, ikke om pasienten.
– Vi må komme videre fra fine ord og til handling, sa Lisbeth Normann, som blant annet luftet ideen om en generell sjekkliste for helse- og omsorgsansatte når det gjelder krav til ivaretakelse av pårørende. Hun understreket at de ulike tiltakene i forhold til pårørende, må være tiltak som man vet virker, som er forsknings- og erfaringsbasert.
I sitt foredrag tok hun for seg ulike sider av helsevesenet, blant annet barns spesielle situasjon når de er pårørende. Hun varslet også en reformering av de økonomiske støtteordninger som fins når pårørende må ta på seg så store omsorgsutfordringer at de ikke kan fortsette i jobben.
Og hun var opptatt av endringer i kommunehelsetjenesten; lettere tilgang til legetjenester, mer teamarbeid, flere helsetjenester samlet på ett sted og dermed lettere tilgjengelig for folk, og dermed også en litt enklere situasjon for pårørende.