I helsetjenesten
På skolen
I arbeidslivet
For studenter
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
19. september 2024

Pårørendekonferansen 2024 = en lærerik dag om hva som skjer når hverdagslivet snur!

Å samle de ansatte for å overvære den digitale pårørendekonferansen 2024 viste seg å bli en god investering for et sammensveiset behandlingsteam i Vestre Aker bydel.
Pårørendekonferansen 2024 = en lærerik dag om hva som skjer når hverdagslivet snur!
Ellipse%2035
Tori
Tekst:

​Tori Flaatten Halvorsen

Allmennlege, fotograf og journalist
I Vestre Aker bydel i Oslo drives både pårørendetelefon, pårørendegruppe og et godt fungerende hukommelsesteam. Sammen med en pårørenderepresentant planlegges stadig nye prosjekter og forbedringer i bydelen. De ivrige helsearbeiderne vil likevel ikke at det skal stoppe der. Derfor har leder Evelyn Jakobsen på avdelingen «Helse, Mestring og rehabilitering» gitt 27 ansatte mulighet til å følge den digitale Pårørendekonferansen 2024.  

Når de nå sitter sammen og lytter til alle innslagene som presenteres på skjermen, innhenter de ny kunnskap og inspirasjon. Jakobsen tenker at innholdet i de mange foredragene, vil være med på å opprettholde det store engasjementet som allerede finnes i teamet. Pauser med lunsjmat, kaker og frukt samt kaffe, er en selvfølgelig del av dagen.

 

Tett team

Det er lett å merke at dette er en sammensveiset gjeng. For en gang skyld skal de ikke gi av sin egen energi til de syke og deres pårørende, men heller bruke en hel arbeidsdag til å ta imot, reflektere og dele tanker med nære kollegaer. På bordene finnes det notatbøker og PC-er der det skrives ned navn på forskere som deler av sin kunnskap. På storskjermen ser de også flere pårørende som deler erfaringer, tanker og ideer som gir gjenklang blant helsearbeiderne. Flere nikker gjenkjennende til hverandre. Det noteres.

 

Rett fram og konkret

På spørsmålet om hva som særlig har berørt deltagerne i salen i Vestre Aker bydel, trekker flere fram innslaget med Dora Thorhallsdottir. Hennes rett-fram-formidling om det å være i en ganske ny kjæresterelasjon da mannen ble kreftsyk og mistet stemmen, har gjort ekstra inntrykk. De er imponerte over hvordan hun fortalte om «jobben som måtte gjøres» for å vedlikeholde den romantiske relasjonen også etter at mannen ble syk. 

Helsearbeiderne gjenkjente Thorhallsdottirs skildring der hun så mange fellestrekk med å stelle en syk kjæreste og det å gi omsorg til febersyke barn som ikke kan gå på skole eller i barnehage. At Thorhallsdottir selv sprakk i stemmen og felte noen tårer mens hun var på scenen, utfylte bildet av hvor krevende det kan være å bli en pårørende. Disse helsearbeiderne er tydeligvis vante til å forholde seg til «den hvite sorgen» som Thorhallsdottir snakket om. Det er sorgen som oppstår når man blir pårørende til et menneske man er glad i. Sorgen over at ting aldri vil komme til å bli som før.

– Hun var modig som turte å snakke så åpent om det mest sårbare. Det er skamfulle tanker, sier en av deltagerne i salen.
 

Dette var en bra miks av innslag. De sterke historiene og forskningen vi har blitt presentert for i dag, bekrefter at vi tenker og gjør mye riktig.

Mikal Andreassen, ergoterapeut og demenskoordinator

 

Forskerformidling og Veilederen

– De siste årene har man snakket mye om pårørenderollen i media. At det nå også forskes så vidt mye på pårørendearbeid, gjør at det føles mer riktig og viktig å utvikle den jobben vi daglig gjør for de pårørende, sier leder Evelyn Jakobsen.

– Dette var en bra miks av innslag. De sterke historiene og forskningen vi har blitt presentert for i dag, bekrefter at vi tenker og gjør mye riktig, legger Mikal Andreassen til. Han er utdannet ergoterapeut og jobber også som demenskoordinator. Han vurderer dagens konferanse som en av de beste konferansene han har vært på.  

I en av pausene blir det en håndsopprekning på hvem som har lest Pårørendeveilederen. Under halvparten har lest hele eller deler av dokumentet fra helsemyndighetene. Pårørendeavtalen har kun et lite fåtall hørt om. Mindre enn fem har lest den.

– Vi har derimot jobbet mye med Oslo-standarden for pårørendearbeid, forteller lederen Evelyn Jakobsen. Andre nikker. De bekrefter at det har det vært jobbet aktivt med den lokalt tilpassede standarden om hvordan forholde seg til pasientene nærmeste.
 

Se fremover

Et forskningsprosjekt finansiert av EU som fagfolk på Senter for kvalitet og sikkerhet i tjenesten (SHARE) i Stavanger nylig har startet, virker til å være spesielt interessant for et par i salen. Det fokuseres på hvordan ledere skal møte situasjonen med stadig mer pressede økonomiske rammer til tross for eldrebølgen blir større år for år. Det kan virke som at noen øyner et håp om at man kan finne enda bedre måter å jobbe på.  

Kun én i salen etterlyser et tema som hun gjerne vil få dekket bedre ved neste års konferanse. Det dreier seg om dilemmaer i forhold til taushetsplikten.  Hun opplever at det er vanskelig å vite hva man kan si og hva man må holde for seg selv hvis ikke pasienten samtykker.  Hva med et slikt tema til neste år? spør hun.
Lederen Evelyn Jakobsen gleder seg til å se konkrete forbedringer i bydelens arbeid nå som så mange har fått være med på årets konferanse. 

– Alle har fått i oppgave å ta med seg én idé fra dagen i dag inn i hverdagen på jobben. Det virker som alle har funnet noe de kan forbedre, avslutter den engasjerte lederen når hun, som sistemann, forlater lokalene.
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut