11. november 2021

Personer med demens og deres pårørende har hatt det vanskelig under pandemien

– Mange pårørende til personer med demens har hatt det veldig tøft under koronaen. Hjelpetilbud forsvant, og de har stått alene med mennesker som har et omfattende omsorgsbehov, sier Mina Gerhardsen.

Tekst:

Marie Rein Bore

Journalist

^{Foto: John Trygve Tollefsen}

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, en organisasjon med spesielt fokus på mennesker med demens og deres pårørende. Og hun understreker blidt, men tydelig at det ikke heter en dement, men en person med demens. Et menneske er mer enn diagnosen sin.

Koronapandemien har vært inne i en rolig periode her i Norge, restriksjoner er opphevet. Institusjoner åpner opp, «meteren» gjelder ikke lenger. Det er tid for tilbakeblikk, men også for å se framover: Hva kan vi lære av måten Norge har møtt pandemien på? For det vil sannsynligvis kunne komme nye pandemier.

Under denne pandemien har Mina Gerhardsen hatt kontakt med mange pårørende til personer med demens.

De pårørende har hovedansvaret

– Rundt 60 prosent av personer med demens bor hjemme, og nærmeste pårørende har hovedansvaret. Mange av de pårørende strever med ulike former for sykdom selv også, mange ville nok ha fått en diagnose om de gikk til legen. Som pårørende til personer med demens lever de konstant i en vanskelig situasjon, og den ble enda verre under koronapandemien. Dagsenter ble stengt, aktivitetstilbud forsvant, sier Mina Gerhardsen.

– Hva skjer nå? Er tilbudene på plass igjen?

– Det varierer. Noen steder gir delvis tilbud, for eksempel at dagsenter er åpne to dager i uka i stedet for fem. Noen steder har det ikke skjedd noe ennå.

Det var et brutalt eksperiment for dem. At de ikke fikk beholde hverdagen sin, at de mistet kontakten med pårørende, at de ikke hadde mulighet til å forstå hvorfor pårørende var borte gjennom lang tid.

– Hvordan er situasjonen på sykehjem der det bor mange med demens?

– I en lang periode under koronaen fikk ikke pårørende besøke sykehjemmene. Dette var vanskelig både for de pårørende og de som bodde på sykehjemmene. Rundt 80 prosent av sykehjemsbeboere er personer med demens. Det var vondt for dem og vanskelig å forstå at de ikke kunne få besøk. At noen vinket til dem gjennom et vindu var ingen erstatning. Mangelen på besøk skapte sorg og forvirring, likeledes mangelen på stimuli og opplevelser, helsa ble dårligere.

– Nå er restriksjonene på sykehjem borte. Men hva er lærdommen?

– At vi ikke var forberedt på hva en slik avstengning ville bety for personer med demens. Det var et brutalt eksperiment for dem. At de ikke fikk beholde hverdagen sin, at de mistet kontakten med pårørende, at de ikke hadde mulighet til å forstå hvorfor pårørende var borte gjennom lang tid, sier Mina Gerhardsen.

– Har du merket deg noen løfter i årets valgkamp når det gjelder personer med demens og deres pårørende?

– Det er mange gode løfter. Arbeiderpartiet har for eksempel gått inn for GPS-tilbud til personer med demens. Det betyr økt trygghet også for pårørende. Det er dessuten valgløfter om økt og forbedret aktivitetstilbud for personer med demens. Mange som er rammet av demens, er friske i kroppen. Gode turtilbud er viktig, de gir innhold i dagen. At personer med demens har gode aktivitetsopplegg, betyr også større mulighet for pårørende til å være i jobb, ta vare på seg selv, lade opp batteriene.

– Tirsdag 12. oktober ble forslag til statsbudsjett lagt fram. Hva er dine ønsker for det budsjettet som skal vedtas?

– Jeg har en lang liste! Jeg ønsker meg blant annet at demenskoordinatorer rundt om i kommunene blir brukt til det de er ansatt for, og ikke blir pålagt andre oppgaver. Dessuten trengs flere faste og hele stillinger i den kommunale helsetjenesten, både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Utstrakt vikarbruk var en av grunnene til at korona spredte seg. Kapasiteten må økes. Det må være nok folk på jobb, en god omsorg for personer med demens er et offentlig ansvar.

Tilbake

Skriv ut

Faglig påfyll

Hvem er vi?

Litt av hvert

Ny kursrunde våren 2025

Personer med demens og deres pårørende har hatt det vanskelig under pandemien

– Mange pårørende til personer med demens har hatt det veldig tøft under koronaen. Hjelpetilbud forsvant, og de har stått alene med mennesker som har et omfattende omsorgsbehov, sier Mina Gerhardsen.

Marie Rein Bore

De pårørende har hovedansvaret

Det var et brutalt eksperiment for dem. At de ikke fikk beholde hverdagen sin, at de mistet kontakten med pårørende, at de ikke hadde mulighet til å forstå hvorfor pårørende var borte gjennom lang tid.

Faglig påfyll

Hvem er vi?

Litt av hvert

Ny kursrunde våren 2025

Faglig påfyll

Hvem er vi?

Litt av hvert

Ny kursrunde våren 2025

Personer med demens og deres pårørende har hatt det vanskelig under pandemien

– Mange pårørende til personer med demens har hatt det veldig tøft under koronaen. Hjelpetilbud forsvant, og de har stått alene med mennesker som har et omfattende omsorgsbehov, sier Mina Gerhardsen.

​Marie Rein Bore

De pårørende har hovedansvaret

Det var et brutalt eksperiment for dem. At de ikke fikk beholde hverdagen sin, at de mistet kontakten med pårørende, at de ikke hadde mulighet til å forstå hvorfor pårørende var borte gjennom lang tid.

Faglig påfyll

Hvem er vi?

Litt av hvert

Ny kursrunde våren 2025

Marie Rein Bore