I Norge er nesten halvparten av barnebefolkningen pårørende til foreldre eller søsken med sykdom eller helseutfordringer. I en helt vanlig skoleklasse vil ofte flere av elevene være slike pårørende. Mange av dem kan ha det vanskelig, og er ofte alene i og med sin hverdag.
I litteraturen finnes det mange ulike karakterer som er pårørende. Bøker kan fortelle om det gode ved det, og om det vanskelige. Karakterene i skjønnlitterære fortellinger åpner for ulike tolkninger av hva «pårørende-livet» kan innebære.
Det å lese og reflektere over skjønnlitterære historier sammen med andre kan gi erfaringer som vi ikke nødvendigvis vil komme borti i virkeligheten. Fiktive skjønnlitterære karakterer baner vei for tanker knyttet til kompleksiteten i hva en slik livssituasjon innebærer.
Skolen kan derfor være en inngang vi kan bruke for å gi pårørende barn og unge en opplevelse av å bli sett og forstått – samtidig som felles læringsmål blir ivaretatt. For eksempel inviterer det tverrfaglige emnet «folkehelse og livsmestring» i grunnskolen til undervisningsopplegg som bidrar til å påvirke faktorer av betydning for elevers eget liv.
Skolen har ikke ansvar for kartlegging av elever som er pårørende, men siden det i snitt vil være flere barn og unge i hver klasse som er det, kan et bevisst valg av skjønnlitteratur bidra til å hjelpe i en vanskelig hverdag.
I tillegg til fag med fokus på inkluderende fellesskap, har skolen også en skolehelsetjeneste, som skal arbeide for å fremme god helse. Den har også et ansvar for oppfølging av søsken og barn som er pårørende. Her kan sykepleiere i skolehelsetjenesten samarbeide med lærere og snakke med skoleklassene om det å være pårørende og hvilke rettigheter slike barn har.
I et fellesskap der skjønnlitterære fortellinger bidrar til refleksjon om pårørendeperspektivet, vil trolig barn og søsken som er pårørende oppleve å bli sett – og i større grad komme til å kontakte helsesykepleier ved behov for samtaler. Et fellesskap i en klasse med refleksjoner til fortellinger fra skjønnlitteratur kan bidra til at barn og unge som er pårørende ikke kjenner seg alene.
I mitt forskningsprosjekt ved UiT – Norges arktiske universitet, samarbeider vi med faglærer og skolehelsetjeneste om hvordan bruk av skjønnlitteratur i ordinære norsktimer i videregående kan bidra til å synliggjøre nettopp søsken som pårørende.
Målet med prosjektet er å utforske bruk av skjønnlitteratur i et tverrfaglig samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste som kan bidra til å sette søkelys på barn og unge som er pårørende.
Vi tror dette kan være en tilnærming som i større grad når ut til elever som lever i en slik situasjon. En tilnærming som kan synliggjøre og fange dem opp.
I helsetjenesten
