3. og 4. mars 2025 er det tid for ny runde av kurset Pårørendearbeid og fagutvikling i praksis. Hva inspirerer deg og hvordan kan du ivareta deg selv som fagperson i møte med pårørende? – Bli med i felles læring og inspirasjon av hverandre.
Etter 22. juli 2011 ble det tatt grep i politiet for å sikre en bedre håndtering av pårørende og etterlatte. Hvert politidistrikt skal nå ha pårørendekoordinator og forhånd utpekte pårørendekontakter.
F.v.: Sturle Smith og Gustav Grastveit.
Tekst:
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
Sturle Smith og Gustav Grastveit er pårørendekoordinatorer i Sør-Vest politidistrikt. Under årets digitale Pårørendekonferanse 20. september gir de oss et innblikk i hvordan politiet jobber for å ivareta pårørende.
Bevisst forhold
– Vår hovedoppgave er å se til at pårørende og etterlatte blir godt ivaretatt og at de får den informasjonen de trenger, sier Gustav Grastveit som til daglig jobber ved Jæren politistasjon, som politikontakt, noe som betyr at han er et bindeledd mellom politi og kommune.
Rollen som pårørendekoordinator har han i tillegg. Han er pedagogisk ansvarlig for å følge opp pårørendekontaktene, og sørge for at hver enkelt medarbeider har et bevisst forhold til hvordan de skal følge opp pårørende og etterlatte.
– Når en person omkommer eller forsvinner og kanskje fryktes omkommet, er det en enorm påkjenning for de pårørende. Håndtering av pårørende og etterlatte ivaretas da av den geografiske driftsenheten i politiet som har ansvar for saken. Håndteringen i den daglige tjenesten bygger på nærhet, likhet og ansvarsprinsippet, noe som betyr at pårørendekontakten også skal bidra i en krisesituasjon med massedød, påpeker Sturle Smith, som har det overordnede pårørendeansvaret i Sør-Vest politidistrikt.
Oppfølging viktig
– Hva er viktig i møte med pårørende slik dere ser det?
– Medarbeidere som håndterer pårørende i den daglige tjenesten er satt til oppgaven fordi de er godt egnet. De er gode lyttere og vet hva det vil si å komme folk i møte når pårørende er utsatt for enorm påkjenning. Vi rekrutterer på medmenneskelige egenskaper, sier Sturle Smith.
– Spesielt oppfølgingen av de pårørende er viktig, påpeker Gustav Grastveit.
Når noe har skjedd, har de pårørende som regel et sterkt og legitimt behov for informasjon.
Gustav Grastveit, pårørendekoordinator i Sør-Vest politidistrikt
Han understreker at de derfor alltid forsøker å komme raskt i kontakt med pårørende og avtale hvordan de skal følge dem opp videre.
– I krevende situasjoner er det også ekstra viktig at vi gjentar det vi tilbyr av hjelp overfor de pårørende. Det er ikke alltid de oppfatter hva som blir sagt. Mange har kanskje fokus på andre ting og klarer ikke alltid å henge med når følelsene tar overhånd. Derfor er det så viktig at vi gjentar budskapet vårt, påpeker Sturle Smith, som begynner å få lang erfaring i dette arbeidet.
«Time out» hjelper
– Hvordan bevarer man roen i en krisesituasjon?
– Når vi utsettes for påkjenninger over tid, kan alle før eller siden miste kontrollen. Vår erfaring er at det hjelper å ta en «time out», jobbe med pust og tankesett for å hente seg inn igjen. Politifolk står i krevende situasjoner nesten daglig, noe som gjør at vi lettere kan forstå pårørende, mener Sturle Smith.
Barn som pårørende er en spesielt utsatt gruppe, noe politiet er oppmerksomme på.
– Når barn er pårørende, er det ekstra viktig å kople på nettverket – og noen ganger barnevernet. Å passe på at ungene blir ivaretatt, er spesielt viktig, fastslår Gustav Grastveit, pårørendekoordinator i Sør-Vest politidistrikt.