Hva kan jeg gjøre når en kollega har det vanskelig?
Kolleger som står i en sårbar pårørendesituasjon, kan trenge økt støtte på arbeidsplassen og tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Sårbarheten kan vise seg som tilbaketrekning fra sosiale sammenhenger, dårligere konsentrasjon, økt irritabilitet eller redusert arbeidskapasitet.
Karianne har lagt merke til at kollegaen hennes, Arne, i det siste har jobbet mye overtid. Hun undrer seg litt over dette, fordi de for tiden ikke har større prosjekter de jobber med. Hun synes også at han er mindre delaktig enn vanlig i lunsjen. Hun opplever selv at de alltid har gått godt overens og lurer på om hun skal prøve å ta en prat med ham.
Peter jobber som lærer og har vært sykemeldt i 2 måneder etter at kona hans, Karen, var involvert i en trafikkulykke. Hun har et langt løp med rehabilitering foran seg. Peter må følge opp barna deres, håndtere husarbeidet, og støtte Karen i hennes bearbeidelsesprosess etter ulykken. Nå skal han begynne å jobbe igjen i redusert stilling, men tåler dårlig stress og kan reagere sterkt på småting. Han føler kollegene unngår ham og ikke vet hva de skal si når de møter ham i gangene.
De fleste av oss vil, på et eller flere tidspunkt i livet, oppleve å være sårbare i rollen som pårørende. Privatlivet blir med oss på jobb og kan påvirke samspillet vårt med kolleger og vår evne til å prestere i det daglige. Pårørenderollen kan ha korte eller lange løp, og den påvirker oss i ulik grad.
I disse situasjonene har det betydning hvordan vi blir møtt og ivaretatt.
Du trenger ikke ha samme kompetanse som en terapeut eller psykolog for å være en god kollega. Å bry seg om og støtte en kollega i en vanskelig situasjon, er en god start. Det kan bidra til å redusere belastningen, fremme god helse og gjøre det enklere for pårørende å stå i jobb.
Å bli møtt med tålmodighet og forståelse
Forsøk å være oppmerksom på endringer i atferd hos dine kolleger. Det kan være tegn på at alt ikke er som det skal være. Det kan komme til uttrykk som sinne, irritasjon, taushet eller sosial tilbaketrekning. Det er ikke sikkert at din kollega gjør det bevisst, men har nok med å komme seg gjennom arbeidsdagen.
58% av pårørende opplever stress på grunn av for stor belastning.
Det er ikke alle som har lett for å fortelle om seg selv og sin sårbarhet – noen prøver heller å late som om alt er i orden. For noen medfører det en tilleggsbelastning i form av ensomhet. Da kan det være godt å bli møtt med omsorg og bli invitert til å dele det de står i med noen som er villig til å lytte.
Oppfordre den ansatte til å snakke med leder
Det kan være viktig at lederen deres vet om situasjonen for å kunne støtte og tilrettelegge for den ansatte. Tillit og trygghet til leder er en viktig forutsetning for en god dialog, spesielt når vi er i en sårbar livsfase.
Som kollega trenger du ikke være terapeut. Du kan være en støttespiller, og vise at du bryr deg.
Noen tips for å få til en god samtale
-
Fortell om grunnen til at du er bekymret.
-
Husk å formulere deg tydelig og konkret, med omsorg og varme.
-
Hold deg til fakta og egne observasjoner, og bruk heller ord som «jeg» enn «vi».
-
Still åpne spørsmål, og unngå å komme med påstander som krever innrømmelser.
-
Gi uttrykk for at du er tilgjengelig for å snakke om dette også senere, og foreslå gjerne et tidspunkt.
Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
Vær forberedt på at du kanskje vil møte motstand i en slik samtale og oppleve at responsen uteblir. Kanskje skal målet for samtalen primært være å vise din interesse og omsorg for den som ser ut til å ha det vanskelig? Det kan bli til spiren som gjør at kollegaen din kanskje klarer å fortelle litt om sin situasjon og sine bekymringer på et senere tidspunkt.
Mange pårørende forteller at åpenheten med enkeltpersoner i kollegamiljøet, har vært en viktig faktor for å kunne stå i arbeid. Sosialt samspill, mestringsfølelse, samt en time-out fra en krevende pårørendesituasjon, kan ha positiv innvirkning på egen helse og livskvalitet.
Opprinnelig publisert: 21. desember 2022
Sist oppdatert: 8. mars 2023
Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret
Kilder: Pårørendealliansens spørreundersøkelse 2019, Juristen.no