Når en pårørende tar mange private telefoner i arbeidstiden
Når vi blir pårørende til personer som trenger ytelser, blir vi gjerne stilt overfor en ny og uoversiktlig situasjon. Ikke bare kan det være vanskelig rent emosjonelt. Det kan også være mange praktiske ting som må ordnes.
Kari jobber som sekretær og sitter i åpent landskap. Hun har i en periode tatt mange private telefonsamtaler på jobb. Årsaken er at moren det siste halve året er blitt tiltakende glemsk. Familien har dermed kommet frem til at moren må få mer hjelp i hverdagen. For å få denne hjelpen på plass, må flere instanser kontaktes.
Per er åtte år og har de siste fire månedene kun vært fem halve dager på skolen. Han er ikke syk, og alt tyder på at han trives godt hjemme. Men når det blir snakk om å gå på skolen, blir han fortvilet og nekter å gå. Foreldrene til Per har delt på å være hjemme med han og fraværet fra jobb begynner å bli stort. De har den siste tiden brukt mye tid på å finne rett hjelp, og disse samtalene finner gjerne sted i en ellers travel arbeidshverdag.
Mange pårørende opplever at de bli koordinator for dem de er pårørende til. Det kan være vanskelig å finne fram i labyrinten av instanser som skal bistå familien. Å vite hvor man skal begynne, kan også være vanskelig.
Instansene har ofte åpningstid mellom kl. 08:00 og 15:00 med stengte telefoner i lunsjpausen. Dette kan føre til at pårørende må ta telefoner på jobb for å følge opp pårørendeansvaret sitt.
Behov for forståelse og tilrettelegging
Pårørende kan gå gjennom faser som er preget av arbeidet med å finne hjelp og å følge opp hjelpen. Pårørende som blir møtt med forståelse og aksept, får bekreftelse på sine handlingsvalg og opplever i større grad trygghet og mestring i en krevende og kaotisk hverdag.
Som leder og kolleger kan vi bidra til å skape struktur, forutsigbarhet og trygghet for pårørende.
Forslag til spørsmål som kan åpne en dialog
- Har du noen arbeidsoppgaver som faller deg enklere akkurat nå?
- Har du noen arbeidsoppgaver vi kan avlaste deg med?
- Hva tror du kan være til hjelp i den situasjonen du står i nå?
- Hvordan kan vi være med å tilrettelegge arbeidshverdagen din?
- Skal vi planlegge et fast samtalepunkt, for eksempel én gang i uken?
Det er viktig å forklare hvorfor du spør – det er fordi du ønsker å tilrettelegge.
Det er ikke alle som har lett for å fortelle om seg selv og sin sårbarhet, noen prøver heller å late som om alt er i orden. For noen medfører det en tilleggsbelastning i form av ensomhet. Da kan det være godt å bli møtt med omsorg og bli invitert til å dele det man står i med noen som lytter.
Hvis jeg kan forstå det du står i, kan jeg også møte deg på en annen måte.
Hvordan kan du ruste deg selv som samtalepartner?
Å snakke med mennesker i vanskelige situasjoner, kan vekke reaksjoner hos en selv. Du har kanskje erfaringer fra eget liv du blir minnet på, eller kanskje får du spontane kroppslige eller følelsesmessige reaksjoner på innholdet i det som fortelles fordi du blir berørt. Det er ikke farlig å bli berørt, og mange vil oppleve det som godt at en samtalepartner viser egne følelser.
Som leder må du tilstrebe at du har noen å kaste ball med. Du kan søke støtte i fagforbund og eventuelle ledernettverk. Hvis bedriften har avtale med en bedriftshelsetjeneste, kan de være en støtte for både leder og ansatte som er pårørende i krevende perioder.
I helsetjenesten
