Å ivareta pårørende og taushetsplikten
Taushetsplikten er viktig for å skape en fortrolig relasjon mellom pasient og helsepersonell. Samtidig kan pårørende oppleve at taushetsplikten er til hinder for kommunikasjon med helsepersonell i oppfølging av pasienten.
Helge er i midten på 20-årene og har kombinert rusmiddelavhengighet- og psykisk lidelse (ROP-lidelse). Helge har vært i døgnbemannet behandlingsinstitusjon de siste to ukene etter en uke på avrusning. Nå har ikke moren hans hørt fra ham siden han kom inn i institusjonen, og han tar ikke telefonen. Hun er bekymret for at han kan ha fått et tilbakefall og avbrutt behandlingen. Hun ringer institusjonen for å høre hvordan det går.
Ryan er gift med Denise. For en uke siden ble Denise innlagt på psykiatrisk klinikk, etter en akutt psykose. Hun er overbevist om at Ryan vil henne vondt og vil ikke ha kontakt med ham. Hun vil heller ikke at han skal få informasjon om henne. Ryan har nå eneansvaret for deres to barn på 5 og 7 år. Han er fortvilet og ringer sengeposten for å få snakke med Denise.
Lina, 25 år, har vært innlagt med livmorhalskreft de siste fire ukene. Det er storebroren hennes, Morten, som er nærmeste pårørende. Morten har vært veldig støttende og involvert, både før og under innleggelsen, noe Lina har satt pris på. Nå er Lina inne i en tyngre periode og synes Morten begynner å bli masete. Hun har trukket samtykket til at Morten kan få fri informasjon. Hun ønsker heller å holde ham informert selv. Morten blir usikker og ringer avdelingen for å få vite hva som foregår.
I tilfeller der samtykke ikke foreligger, kan pårørende oppleve at taushetsplikten er til hinder for kommunikasjon med helsepersonell i oppfølging av pasienten. Dette kan skape frustrasjon og bekymring. Mange pårørende kan oppleve å be om en ekstratjeneste istedenfor å få til et samarbeid til beste for pasienten. De pårørende kan i tillegg ha informasjon som kan være nyttig i oppfølgingen av pasienten. Det kan være vanskelig å nå frem med denne viktige informasjonen i samtaler der taushetsplikten skaper usikkerhet hos helsepersonell.
Vi vet at god samhandling fører til større trygghet både hos helsepersonell og pårørende. Å avklare forventninger og rammer for kontakten kan være en del av dette.
God informasjon bidrar til økt oversikt, fellesskap, trygghet og en følelse av kontroll. Helsepersonell har en generell veiledningsplikt overfor pårørende. De kan alltid gi generell informasjon og spesifikk informasjon i samråd med pasienten.
Det kan være vanskelig å vite akkurat hvor grensene går for hva man kan formidle og ikke, når pårørende tar kontakt. Med kunnskap og bevissthet om taushetsplikt og hva den innebærer, kan du som fagperson stå tryggere i situasjoner der dette er tema. Dette kan medføre at du klarer å møte den pårørende på en annen måte enn om du er usikker og helst ikke vil bli utfordret.
Uavhengig av hensyn til taushetsplikten, kan du alltid vise interesse og omsorg for hvordan den pårørende opplever situasjonen. Du bryter aldri taushetsplikten ved å lytte til pårørende.
Hva kan du trygt snakke med pårørende om?
- Kontaktinformasjon
- Rutiner, ansatte og tilbud ved virksomheten/enheten
- Generelt om årsaker, symptomer, behandling og prognose når diagnose er kjent for pårørende
- Lovverk, saksbehandling og rettigheter
- Tilbud til pårørende, barn og voksne
- Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
- Husk at tema som den pårørende allerede vet ikke er taushetsbelagt
- Du kan alltid vise omsorg for situasjonen pårørende står i
Generell informasjon om behandlingen, hva som er vanlige reaksjoner og rutiner for hvordan man følger opp disse, kan være med på å trygge de pårørende. Dette kan bidra til å dempe bekymringer som kan dukke opp ved manglende kontakt eller endringer som kan være vanskelige å forstå. Samtidig kan det være nyttig å jobbe med muligheter for å få på plass samtykke til å snakke med pårørende. Her kan det være viktig å trygge pasienten på hva slags informasjon som kan være nyttig og nødvendig at pårørende får.
Husk at tema som den pårørende allerede vet ikke er taushetsbelagt, og at du også kan gi informasjon til pårørende «når forholdene tilsier det». Det er nyttig å finne ut av hva dette betyr på ditt arbeidssted, slik at dere kan ha en felles tilnærming. Trygge fagpersoner kan gjøre en forskjell for pårørende slik at de også blir trygge.
§ 3-3 Informasjon til pasientens eller brukerens nærmeste pårørende
Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.
§3-5 Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.
Opplysning om den informasjon som er gitt skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.
Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Selv om pasienten eller brukeren ikke har samtykket til å gi informasjon til deg som nærmeste pårørende, har helse- og omsorgstjenesten en plikt til å gi nødvendig informasjon dersom «forholdene tilsier det».
Det kan være situasjoner der det ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient eller bruker som vanligvis er samtykkekompetent, for eksempel på grunn av nedsatt bevissthet, bevisstløshet, psykiske forstyrrelser eller alvorlig ruspåvirkning. I slike situasjoner kan det som et utgangspunkt legges til grunn at pasienten eller brukeren ville ha samtykket dersom hun eller han var i stand til det.
§ 21 Hovedregel om taushetsplikt
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
§ 21 a Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
For å bli trygg i håndteringen av taushetsplikten som helsepersonell er det nyttig med refleksjon med kollegaer i både uformell prat og regelmessig organisert veiledning. Det er også vesentlig å utarbeide rutiner for håndtering av informasjonsutveksling, samtykke og håndtering av taushetsplikt. Slik kan det skapes kollegial støtte og trygghet i møte med pårørende der taushetsplikten blir utfordret.
Opprinnelig publisert: 21. desember 2022
Sist oppdatert: 23. januar 2023
Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret
Kilder: Helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, Pårørendeveilederen