I helsetjenesten
På skolen
I arbeidslivet
For studenter
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover

Å ivareta pårørende og taushetsplikten

Taushetsplikten er viktig for å skape en fortrolig relasjon mellom pasient og helsepersonell. Samtidig kan pårørende oppleve at taushetsplikten er til hinder for kommunikasjon med helsepersonell i oppfølging av pasienten.
freestocks-mw6Onwg4frY-unsplash
Case
Pårørendes bekymring for tilbakefall
maximize-2
Case
Pårørendes kontakt med hjelpeapparatet
maximize-2
Case
Når pasienten ikke samtykker
maximize-2

I tilfeller der samtykke ikke foreligger, kan pårørende oppleve at taushetsplikten er til hinder for kommunikasjon med helsepersonell i oppfølging av pasienten. Dette kan skape frustrasjon og bekymring. Mange pårørende kan oppleve å be om en ekstratjeneste istedenfor å få til et samarbeid til beste for pasienten. De pårørende kan i tillegg ha informasjon som kan være nyttig i oppfølgingen av pasienten. Det kan være vanskelig å nå frem med denne viktige informasjonen i samtaler der taushetsplikten skaper usikkerhet hos helsepersonell.

Vi vet at god samhandling fører til større trygghet både hos helsepersonell og pårørende. Å avklare forventninger og rammer for kontakten kan være en del av dette.  

God informasjon bidrar til økt oversikt, fellesskap, trygghet og en følelse av kontroll. Helsepersonell har en generell veiledningsplikt overfor pårørende. De kan alltid gi generell informasjon og spesifikk informasjon i samråd med pasienten. 


Det kan være vanskelig å vite akkurat hvor grensene går for hva man kan formidle og ikke, når pårørende tar kontakt. Med kunnskap og bevissthet om taushetsplikt og hva den innebærer, kan du som fagperson stå tryggere i situasjoner der dette er tema. Dette kan medføre at du klarer å møte den pårørende på en annen måte enn om du er usikker og helst ikke vil bli utfordret.

Uavhengig av hensyn til taushetsplikten, kan du alltid vise interesse og omsorg for hvordan den pårørende opplever situasjonen. Du bryter aldri taushetsplikten ved å lytte til pårørende.

Hva kan du trygt snakke med pårørende om?

  • Kontaktinformasjon
  • Rutiner, ansatte og tilbud ved virksomheten/enheten
  • Generelt om årsaker, symptomer, behandling og prognose når diagnose er kjent for pårørende
  • Lovverk, saksbehandling og rettigheter
  • Tilbud til pårørende, barn og voksne
  • Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner
  • Husk at tema som den pårørende allerede vet ikke er taushetsbelagt
  • Du kan alltid vise omsorg for situasjonen pårørende står i

Generell informasjon om behandlingen, hva som er vanlige reaksjoner og rutiner for hvordan man følger opp disse, kan være med på å trygge de pårørende. Dette kan bidra til å dempe bekymringer som kan dukke opp ved manglende kontakt eller endringer som kan være vanskelige å forstå. Samtidig kan det være nyttig å jobbe med muligheter for å få på plass samtykke til å snakke med pårørende. Her kan det være viktig å trygge pasienten på hva slags informasjon som kan være nyttig og nødvendig at pårørende får.  

Husk at tema som den pårørende allerede vet ikke er taushetsbelagt, og at du også kan gi informasjon til pårørende «når forholdene tilsier det». Det er nyttig å finne ut av hva dette betyr på ditt arbeidssted, slik at dere kan ha en felles tilnærming. Trygge fagpersoner kan gjøre en forskjell for pårørende slik at de også blir trygge. 

Case
Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven?
maximize-2
Case
Hva sier helsepersonelloven?
maximize-2

Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
For å bli trygg i håndteringen av taushetsplikten som helsepersonell er det nyttig med refleksjon med kollegaer i både uformell prat og regelmessig organisert veiledning. Det er også vesentlig å utarbeide rutiner for håndtering av informasjonsutveksling, samtykke og håndtering av taushetsplikt.  Slik kan det skapes kollegial støtte og trygghet i møte med pårørende der taushetsplikten blir utfordret.  

Opprinnelig publisert: 21. desember 2022
Sist oppdatert: 23. januar 2023


Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret

Kilder:  Helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, Pårørendeveilederen
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut