Gjør din BIT for pårørende

Når et menneske blir rammet av sykdom eller ulykke, er det ikke bare den som blir syk eller skadet som blir berørt, men hele familien, venner og bekjente. «Intet menneske er en øy», skrev den britiske presten John Donne. Det som skjer med én, skjer med alle. 

I Pårørendeveilederen, er det beskrevet hva slags støtte familie og andre pårørende skal få i akutte situasjoner og kriser, og psykososial støtte og informasjon framheves som viktig. 

Det legges til grunn tre prinsipper for helsepersonells tilnærming, 1) Skape trygghet og dempe uro, 2) Bidra til mestring, samhørighet og håp og 3) Aktiv bruk av sosiale nettverk. Videre skal helsepersonell raskt identifisere om det er barn eller ungdom som er berørt av det inntrufne, samt avklare hvem som er nærmeste pårørende. 
 
Barn som pårørende er omtalt spesielt, og helsepersonell skal snakke med foreldre om hvordan barn best kan ivaretas i en akutt- eller krisesituasjon. 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre sin BIT i møte med pårørende.

Bekrefte

Å bekrefte pårørende kan være å hilse på dem, presentere seg og gi blikkontakt. 

Pårørende må anerkjennes som mennesker som er berørt av det som har hendt, og det kan uttrykkes verbalt ved å si noe så enkelt som for eksempel «Du er pårørende?»

Det kan også være fint å etterspørre hva de som er til stede har opplevd i forbindelse med det som har skjedd, både før og underveis, og å uttrykke støtte for at det kan ha vært og/eller er krevende samt hvilke behov pårørende har. 

Pårørende som har gitt eller forsøkt å gi helsehjelp, det være seg hjerte- lungeredning eller andre tiltak, trenger å få bekreftelse på at de har gjort en god jobb og at de har gjort det de har kunnet. 

Informere
For pårørende, både voksne og barn, kan møtet med innsatspersonell være en førstegangsopplevelse. Også pårørende kan være under betydelig stress. Stress påvirker og reduserer oppmerksomhet, konsentrasjon og kognitive funksjoner.  
 
Helsepersonell kan derfor ikke forutsette at pårørende umiddelbart eller intuitivt forstår hva som skjer. Å gi tilpasset og tydelig informasjon er nødvendig. Pårørende som er i en krise, vil heller ikke alltid ha klart for seg hva de lurer på. 
 
Informasjon må derfor gis uoppfordret, være relativt enkel, gjentas og ikke gis i for store doser av gangen. Det kan være en god idé å gi informasjon skriftlig, f.eks. telefonnummer og navn på hvem pårørende kan henvende seg til. 

Pårørende kan også ha viktig informasjon om hendelsesforløpet eller den syke/skadde som det er viktig å ta imot på en interessert og respektfull måte. 

Informasjon og råd til foreldre: 

• Sørg for at barn og unge har nære voksne rundt seg. Unngå atskillelse så langt det er mulig. 

• Gi barna forklaringer på det som skjer og på deres egne og andres reaksjoner. 

• Prøv å finne gode støttepersoner for barna og ungdommen. 

• Gjør deg kjent med vanlige etterreaksjoner hos barn og ungdom som har vært i akutte situasjoner (blant annet søvnforstyrrelser, kroppslige reaksjoner og engstelse). 

• Det er vanlig og normalt at barn og unge går ut av og inn i krisen. 

• Forutsigbarhet og daglige rutiner er viktig og gir trygghet for barna. 

• Barn og ungdom har godt av å komme raskt tilbake til barnehage eller skole, eventuelt med tilpasninger og ekstra støtte. 

• Barn og ungdom kan ha nytte av å snakke med noen fra helse- og omsorgstjenesten, for eksempel helsestasjon og skolehelsetjenesten. 

• Snakk med andre om hvordan du kan forstå og håndtere barnas reaksjoner. 

Tåle
Tåle betyr i denne sammenhengen å forstå at pårørendes reaksjoner er naturlige, enten de blir lei seg, fortvilte eller sinte, og å være i stand til å regulere seg selv og sine egne følelser slik at man kan bevare roen i situasjonen selv om det kan være både urettferdig, forstyrrende og overveldende å erfare pårørendes reaksjoner.