De fleste mennesker som mottar helsetjenester i sin kommune eller i spesialisthelsetjenesten har pårørende. Det finnes over 800 000 pårørende i Norge over 18 år, og nærmere en halv million barn lever i situasjoner som gjør at de kan kalles pårørende.
Å samarbeide med og ivareta pårørende er en lovpålagt plikt. Pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven inneholder alle bestemmelser som handler om pårørende. Helsetjenesten har et ansvar for å avklare hvem pasienten eller brukeren ønsker å ha som sin nærmeste pårørende. Pasienten kan selv bestemme hvem, forutsatt at den utpekte personen aksepterer en slik rolle.
Helsepersonell har en spesiell plikt til å kartlegge om en pasient har mindreårige barn. Når det er tilfelle, skal helsepersonell snakke med pasienten om omsorgssituasjonen til barnet eller ungdommen, samt se til at barna får den informasjon og involvering de har behov for.
Å være pårørende er meningsfullt for de fleste, men mange kjenner også på belastninger. Både praktiske oppgaver i hverdagen og følelsesmessige påkjenninger knyttet til bekymring, sorg og endringer i hverdagslivet kan bidra.
Et godt samarbeid, tilstrekkelig informasjon og involvering omkring pasienten eller brukeren er av stor betydning for pårørendes egen helse og livskvalitet. I tillegg trenger pårørende muligheten for å få støtte for egen del.
Pårørendeveilederen, kapittel 2.1
I Pårørendeveilederen finnes god informasjon om hvordan tjenestene kan organiseres for å ivareta pårørende.