Kan det være mer enn én nærmeste pårørende?

Helsetjenesten skal avklare hvem pasienten vil ha som nærmeste pårørende. Pasientene bestemmer selv hvem det skal være og kan utpeke flere nærmeste pårørende, de kan også endre valget sitt når de måtte ønske. De kan også endre valget sitt når de måtte ønske.

Nærmeste pårørende har andre lovfestede rettigheter enn øvrige pårørende med hensyn til informasjon, samtykke, journalinnsyn og klage. Det skilles mellom pårørende og nærmeste pårørende. En pasient eller bruker kan ha mange pårørende, men ikke alle har samme rettigheter, selv om flere bidrar på ulike måter. 

Den eller de pasienten har oppgitt som nærmeste pårørende vil fortsatt være det, selv om pasienten er i en slik tilstand at de ikke lenger kan ta stilling til spørsmålet.

Praksis kontra lovverk

Både pårørende og helsepersonell kan være av den oppfatning at pårørende har plikter knyttet til oppfølgingen av pasienten eller brukeren. Pasient- og brukerrettighetsloven presiserer at slike plikter er begrenset til personer under 18 år som pårørende har foreldreansvar for. Unntakene for dette er presisert i vergemålsloven.

Det er viktig å være bevisst på at pårørendes bidrag i oppfølgingen av pasienten eller brukeren er basert på frivillighet og et ønske om å bidra. 

Pårørendesenteret har erfart at både primær- og spesialisthelsetjenesten i praksis forholder seg kun til én nærmeste pårørende. Helsedirektoratet presiserer i rundskriv fra 2015 at det som regel vil være én person som er nærmeste pårørende, men pasient eller bruker kan utpeke flere om det er naturlig. 

Det kan være naturlig for pasienten å utpeke flere nærmeste pårørende av ulike grunner. Det kan handle om et behov for ansvars- og arbeidsfordeling mellom de pårørende. For noen kan det handle om turbulente relasjoner mellom de pårørende, eller mellom pasient og pårørende. 
 

Når jeg ringer sykehjemmet, henviser de bare til at min søster er oppført som nærmeste pårørende. Jeg får ingen informasjon.

Pårørende sønn

Må noen være nærmeste pårørende?
Formålet med å oppgi nærmeste pårørende er primært at de skal ivareta pasientens interesser. Hvis pasienten ikke har nær familie, bør helsepersonellet snakke med vedkommende om det er en slektning, venn eller nabo de kan spørre.

Alle som har samtykkekompetanse, har rett til å avstå fra å utpeke noen som nærmeste pårørende om de foretrekker det. Pårørende har rett til å avstå fra ansvaret med å være nærmeste pårørende. De kan også velge å si fra seg dette ansvaret senere.

Pårørendesenteret erfarer at flere tar kontakt fordi de opplever at dette er svært krevende. De har gjerne dårlig samvittighet og er usikre på om de har lov til å si fra seg dette tunge ansvaret. For mange kan dette skyldes summen av henvendelser både fra pasienten og de som yter helsetjenestene. Dette er viktig å ta med seg i kontakten med pårørende som står i en slik skvis. 
 

Når pasienten selv ikke kan ta valget

Når pasienten ikke er i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende, skal den som er ansvarlig for helsehjelpen til pasienten avklare dette.

Ved vurderingen av hvem som skal anses som pasientens nærmeste pårørende, må det vurderes hvem i pasientens familie og nettverk  som i størst grad har varig og løpende kontakt. Disse skal vurderes med utgangspunkt i denne rekkefølgen:

• Ektefelle eller partner
• Barn over 18 år
• Foreldre eller foresatte
• Søsken over 18 år
• Besteforeldre
• Andre nære familiemedlemmer 
• Verge eller fremtidsfullmektig 

Pasientens evne til å velge nærmeste pårørende skal vurderes fortløpende av den som er ansvarlig for helsehjelpen. 

Opprinnelig publisert: 15. desember 2023

Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret

^{Kilder: Data innhentet fra Pårørendelinjens henvendelser, Helsedirektoratet, Pårørendeveilederen, pasient og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven}