Kunnskap om pårørendes følelser og reaksjoner
Det er vanlig å pendle mellom ulike følelser i pårørendelivet. Det kan være betydningsfullt for pårørende å vite om dette, for å forstå seg selv. Samtidig kan kjennskap til denne pendlingen hjelpe oss som fagpersoner til å forstå at dagsform og følelsesuttrykk varierer. Dette bidrar til at vi kan møte pårørende med større romslighet og trygghet.
Gina er miljøkontakt for Simen i avlastningsboligen der han er annenhver helg. Kontakten med Simen er fin, men dialogen med mammaen hans kan være vanskelig. Av og til er hun veldig påpasselig med hva som er viktig å huske, mens andre ganger er hun ikke det. Hun er som oftest blid og hyggelig, men innimellom er hun brå og irritabel. I dag var hun sint når hun hentet Simen og kjeftet på Gina.
Hugo er på besøk hos kona si, Sarita, på skjermet enhet for personer med demens hver dag. Hun har vært der i to uker nå og personalet har begynt å bli kjent med henne og Hugo. De har lagt merke til at Hugo kan veksle mellom å være blid og imøtekommende den ene gangen og trist og nedfor den neste. De lurer på hvordan han egentlig har det.
Vi vet både fra forskning og erfaring at det å bli sett, hørt og forstått, utgjør en forskjell for pårørende i møte med fagpersoner. Å bli tålt med følelsene sine, selv om det ikke er behagelig for helsepersonell, kan skape en tillitsfull dialog og relasjon. Dette kan skape et samarbeid til beste for både pasient, pårørende og deg som fagperson.
Det naturlige pendlingsrommet illustrerer hvordan det er vanlig å pendle mellom ulike følelser når man er pårørende. Kjennskap til pendlingsrommet kan hjelpe pårørende til å forstå hva de preges av og hva de trenger. Det kan også hjelpe oss som fagpersoner til større forståelse for hva ulike følelser kan være et uttrykk for. Kanskje kan vi også kjenne igjen pendling hos oss selv i møte med pårørendes vekslende følelser.
Hva kan du gjøre?
Som fagperson har du en viktig rolle i dialogen med pårørende som veksler mellom ulike følelser. Bare det å vite om pendlingsrommet kan påvirke hvordan du møter følelsene, både hos den andre og hos deg selv.
Å invitere til en prat om hvordan den pårørende opplever situasjonen, eller gjøre temaet til en rutine i de møtepunktene du har med pårørende, kan være en måte å redusere stress og øke forståelse på. Da åpner du som fagperson opp for dialog om hvordan situasjonen påvirker og den pårørende kan få en opplevelse av å bli sett og hørt.
Som fagperson har du en viktig rolle i dialogen med pårørende som veksler mellom ulike følelser.
Hvordan kan du som fagperson ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
Det kan være krevende å møte pårørende sine ulike følelser. Å kjenne på utilstrekkelighet og ubehag i møte med følelser og reaksjoner er både vanlig og forståelig.
Å være bevisst på hva ulike følelseuttrykk gjør med deg og hvordan du kan håndtere dem krever tid til refleksjon. Slik refleksjon kan du gjøre alene, eller du kan øve deg på en trygg kollega og få tilbakemelding. Dialog med kollegaer kan gi nyttige perspektiv som kan øke gjensidig forståelse, og bidra til at du kan møte situasjonen på en tryggere og mer reflektert måte.
Før en samtale med pårørende, der dette skal være tema, kan du kjenne etter hvordan du føler det, sortere på hva det er et uttrykk for og videre fokusere på hvordan du ønsker å bli oppfattet i samtalen.
I helsetjenesten
