I møte med unge pårørende og/eller deres familier kan du bruke tommelfingerregelen «Gjør din BIT» for å huske hva som er viktig. BIT står for «bekrefte – informere – tåle».
Bekrefte
Unge pårørende trenger å bli sett, anerkjent og møtt med forståelse. I praksis betyr å bekrefte for eksempel å:
- anerkjenne at de er berørt av det som har hendt.
- etterspørre hva de har opplevd i forbindelse med at forelderen har fått demens, og å uttrykke støtte for at reaksjonene er vanlige og naturlige.
- etterspørre barnet eller ungdommens behov.
Informere
Alderstilpasset og tydelig faktainformasjon er nødvendig. Barn og unge trenger informasjon om selve sykdommen og hvordan sykdommen påvirker den som har den. Informasjonen må være sann og du må bruke ordentlige ord.
Unge pårørende trenger også å vite hva som er vanlige reaksjoner både hos dem selv og hos de andre i familien.
For at voksne i barnehage og skole skal kunne bidra til å støtte barn og unge i en krevende situasjon, trenger de å ha kjennskap til barnets situasjon. Snakk med barnet/ungdommen selv og foreldrene om hvem som trenger å vite hva.
Målet er at barn og unge skal være trygge, forstå hva som skjer og oppleve at de er en del av fellesskapet. Åpenhet innad i familien er av stor betydning.
Tåle
Å tåle innebærer å forstå unge pårørendes reaksjoner, som fortvilelse eller sinne, og å være i stand til å håndtere egne følelser slik at man bevarer roen i situasjonen.
Du må møte pårørendes reaksjoner uten å ty til sinne, frustrasjon, bagatellisering eller urealistisk trøst fordi du ikke holder ut barnets sorg og fortvilelse.
I helsetjenesten
