– Jeg satt i lederteamet for sykehuset med ansvar for en stor endringsprosess innen supply da angrepet skjedde. Det var grusomt. Vi mistet kollegaer og pasienter, og mange ble såret. Dagene gikk og jeg ventet på at vi skulle snakke skikkelig sammen om det som hadde hendt, men det skjedde ikke. Vi snakket, men ikke i dybden. Folk gikk videre med sitt, jobbet mye, drakk litt – disse typiske tingene vi gjør for å døyve det som er vanskelig, sier Jimmy Westerheim.
Han er grunnlegger og leder av stiftelsen The Human Aspect, som jobber for å normalisere emosjonelle utfordringer gjennom intervjuer med kjente og ukjente mennesker som forteller om sine utfordringer i livet.
Begynte å filme
Litt over ett år etter luftangrepet i Kunduz i 2015, befinner Jimmy seg i Oslos gater, med et filmkamera, på jakt etter menneskers grunnleggende emosjonelle språk.
– Jeg ønsket å få folk til å fortelle om sine tøffeste utfordringer i livet og hvordan de hadde taklet dem, sier han.
Tanken hadde vokst fram i ham etter sykehusopplevelsen i Afghanistan, og nå hadde han et par måneder mellom to oppdrag i Leger Uten Grenser. Han kjøpte kamera og tok med seg en kompis.
– Jeg har ADHD. Veien fra tanke til handling er som regel veldig kort, smiler han.
De fleste han henvendte seg til, lot seg intervjue, og flere uttrykte, da de så gjennom materialet etterpå, at de var overrasket over hvor mye de faktisk hadde fortalt. Jimmy skjønte at han hadde en evne til å få folk til å åpne seg. På sitt neste oppdrag for Leger Uten Grenser i Tyrkia, tok han med seg filmkamera.
– Jeg tenkte det kunne være spennende for folk i Norge å få innsikt i Syria-krigen gjennom menneskemøter og deres historier, sier han.
Jimmys historie
Hendelsen ved sykehuset i Kunduz i Afghanistan i 2015 var kanskje ikke en direkte foranledning til etableringen av The Human Aspect høsten 2016, men en viktig katalysator var den nok, sammen med hans egne livserfaringer.
– Historien min begynner på et lite sted i Hurum, der familien min, som opprinnelig kommer fra Trondheim, hadde flyttet. Vi ble aldri en naturlig del av lokalsamfunnet. Vi var annerledes, snakket annerledes og passet ikke inn, noe som preget hele familien, forteller han.
En biologisk far med alkoholproblemer, som i utgangspunktet ikke var til stede i livet hans, men som på et stadium likevel meldte seg på, skulle også prege oppveksten.
– Jeg opplevde en del kjipe ting, sier han og legger til at han senere har forstått at han også har vært pårørende omtrent hele livet – både til sin mor, far og søsken.
–
Ensomhet er kanskje det mest dekkende ordet på oppveksten min, selv om jeg så å si aldri var alene. Jeg hadde ADHD, var høyt og lavt og som regel alltid sammen med noen. Men jeg var ensom inni meg og hadde mange voksentanker, sier han.
I sin historie, som ligger tilgjengelig på nettsiden til The Human Aspect, forteller Jimmy åpent om at han var suicidal allerede som 13-åring.
– Jeg hadde planlagt hvordan jeg skulle gjøre slutt på livet, men omstendighetene gjorde at jeg måtte vente en uke før jeg utførte det.
Åpnet litt opp
Akkurat denne uken skulle bestemoren stille ham noen spørsmål som gjorde at han åpnet litt opp om hvordan han faktisk hadde det. En samtale med bestekompisen gjorde også at han fortalte om ting han tidligere ikke hadde berørt.
Den 13 år gamle Jimmy valgte å fortsette livet, der idretten skulle bli en viktig redningsbøye. Han var med på det meste – med fotballen som en nummer én-aktivitet. Idretten skulle også bli hans vei bort fra Hurum. Han begynte på videregående i Lier, flyttet hjemmefra og brøt med sin biologiske far.
De emosjonelle utfordringene mine var der fortsatt, men ting kjentes bedre.
Idrettskarrieren som han hadde sett for seg, gikk imidlertid ikke helt som han hadde tenkt. Så det ble høyskoleutdanning istedenfor – shipping. Etter bare ett år på skolebenken, ble han headhuntet til det Fredriksen-eide selskapet Golden Ocean og fulltidsansatt der som 21-åring.
– Jeg kjente meg ikke hjemme i miljøet, men så på dette som en mulighet til å hjelpe familien min, sier han.
Han ble sju år i shipping og var stasjonert i Singapore da han knuste en skive i ryggen, en skade som krevde 18 måneders rehabilitering.
En viktig endring
– De psykiske utfordringene fra oppveksten, som jeg hadde arbeidet så hardt for å legge bak meg, kom tilbake. Jeg var igjen fanget i ensomheten. Jeg, som hadde blitt en person folk så opp til, som folk kom til for å be om hjelp, som samfunnet heiet på, var plutselig blitt trengende. Jeg, som hadde hele min identitet i idretten, var brått nærmest blitt identitetsløs. Min rolle som pårørende og omsorgsperson, var også truet. Nå var jeg blitt pasient.
Men han kom seg gjennom rehabiliteringen. Trente seg opp, og bestemte seg for at han ville bort fra shippingen. Han var 28 år da han ga seg i kast med nye utfordringer og søkte jobb i Leger Uten Grenser.
– Jeg fikk komme ut der det virkelig gjelder og fikk muligheten til å hjelpe mennesker.
Noe Jimmy Westerheim også gjør i dag, bare på en annen måte. De første intervjuene i Oslos gater i 2016 har blitt til rundt 800 intervjuer, alle tilgjengelige på nettsiden til The Human Aspect, kategorisert etter temaer som misbruk, avhengighet, spiseforstyrrelser, depresjon, identitet, familie, tap, savn osv.
Nettsiden
thehumanaspect.com ble lansert 22. desember 2016. Han kaller den «verdens første livserfaringsbibliotek», og dette biblioteket vokser hele tiden. Ukentlig publiseres mellom to til tre nye livserfaringer, iscenesatt av gründeren selv. Det er fortsatt utelukkende han som gjennomfører intervjuene.
Vi er opptatt av å utvide med dypere innsikt og faglige råd til hvert emne som berøres av intervjuobjektene, noe vi jobber med fortløpende.
Faglig forankring
– Interessen for siden vår vokste spesielt gjennom årene med pandemi. Da var det mange som hentet hjelp og inspirasjon fra livserfaringene til kjente og ukjente mennesker fra hele verden.
Han understreker at erfaringsbiblioteket alltid vil være hjertet i organisasjonen, men at de også er opptatt av å sette intervjuene inn i en faglig sammenheng. Flere psykologer og sosialarbeider er i dag tilknyttet virksomheten.
– Vi er opptatt av å utvide med dypere innsikt og faglige råd til hvert emne som berøres av intervjuobjektene, noe vi jobber med fortløpende. I tillegg er vi opptatt av å etablere samarbeid med andre organisasjoner i Norge, slik at vi kan utvikle oss og dra nytte av hverandre, sier han.
The Human Aspect har utviklet en plattform for lærere på videregående, om livsmestring, og samarbeider med organisasjoner som Selvhjelp Norge og ADHD-foreningen. Også internasjonalt har de engasjert seg og jobber blant annet med prosjekter i Zimbabwe og Sør-Afrika.
Ringen sluttet
– For oss er det viktig å kunne integrere intervjuene på en måte som gir enda større effekt. Her er samarbeid en nøkkel, avslutter Jimmy Westerheim som har funnet sin plass. Ringen er på et vis sluttet:
– Det jeg ble mobbet for i oppveksten – min annerledeshet – som jeg senere i livet har tenkt kanskje handlet om at jeg tidlig hadde kontakt både med min maskuline og feminine side, har blitt en av mine største styrker i arbeidet med å utvikle verdens første livserfaringsbibliotek. Jeg har funnet min plass.
I helsetjenesten
