Barn og lojalitet
Barns lojalitet til foreldrene er en naturlig og viktig del av familieforholdene. Det er vanlig at barn føler en sterk tilknytning til foreldrene sine og ønsker å beskytte og støtte dem. Likevel kan dette føre til utfordrende situasjoner når barnet må velge mellom å ivareta foreldrenes og egne behov eller verdier.
Justice på 18 år har vært pårørende til sine syke foreldre i flere år og bidrar mye hjemme. Hun lager mat, gjør rent, handler inn matvarer og sørger for at foreldrene alltid har det de trenger. Hun er stolt av å kunne hjelpe og føler at det er hennes ansvar å ta vare på dem. Selv om hun noen ganger føler seg overveldet av ansvaret hun har som pårørende, vet hun at de stoler på henne og at hennes innsats gjør en stor forskjell i deres liv.
Oliver er 10 år og har alltid vært en stille og tilbaketrukket gutt, men de siste ukene har han vært enda mer stille enn vanlig. Han har problemer med å konsentrere seg på skolen og virker trist. Læreren hans har lagt merke til forandringen, men hver gang hun spør om hvordan han har det, svarer han bare med et skuldertrekk eller et kort «greit». Oliver blir bare mer og mer tilbaketrukket. Etter flere uker svarer han at han ikke tør å snakke om hvordan han har det fordi han er redd for at det skal bli verre.
Som alle andre barn, er barn som er pårørende lojale til foreldrene sine. Det er viktig å forstå og respektere barnas lojalitet til foreldrene, samtidig som man oppmuntrer til selvstendighet og kritisk tenkning.
Barn som har mye ansvar hjemme kan ofte oppleve utfordringer både i og utenfor skolen. Som lærer kan du spille en viktig rolle i å støtte disse barna og hjelpe dem å takle utfordringene de møter. En av de viktigste tingene du kan gjøre er å være lyttende og forståelsesfull.
Vis dem at du bryr deg og at du er villig til å hjelpe på den måten du kan.
La barna vite at du er der for dem og at du forstår at de kan ha mye å takle hjemme.
Du kan også tilpasse undervisningen for å møte barnas behov. Dette kan bety å gi dem ekstra tid til å fullføre oppgaver eller å tilby alternativ undervisning hvis de er for opptatt til å delta i klassen på vanlig måte. Prøv å være fleksibel og tilpasse undervisningen så godt du kan, slik at barna ikke føler seg overveldet.
Mange lærere forteller om gode erfaringer fra samarbeid med foreldre eller pårørende for å finne ut hvordan vi kan støtte barna best mulig. Dette samarbeidet kan også føre til innsikt i hva som skjer hjemme. Det er i tillegg viktig å gi barna muligheter til å snakke og dele sine erfaringer. Dette kan være gjennom individuelle samtaler eller gruppediskusjoner. Gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan uttrykke sine tanker og følelser.
Til slutt, husk at barn som har mye ansvar hjemme trenger støtte og anerkjennelse. Gi dem ros for deres innsats og vær oppmerksom på deres prestasjoner. Ved å vise dem at du ser deres innsats, kan du hjelpe dem å føle seg verdsatt og støttet.
Barns bidrag i hjemmet
Noen barn blir ekstra nøye med å ikke være en byrde i en krevende familiesituasjon. De kan i slike situasjoner bli ekstra selvstendige og tilsynelatende velfungerende.
Å hjelpe til hjemme med oppgaver og tjenester kan være en fin måte for barn å unge å uttrykke kjærlighet og omsorg på. I en familie som opplever sykdom, kan det være til god hjelp at alle bidrar.
Hvis de voksne i familien ikke skjønner at barna ønsker å hjelpe til eller ikke legger merke til hva barna gjør, kan barna føle seg usynlige og lite verdsatt.
Mulighet for modning og vekst
Når barn blir involvert og får lov til å bidra ut ifra sine egne forutsetninger, kan de fleste gjøre noe godt for fellesskapet når sykdom rammer familien. Når barn og unge får bidra i vanskelige situasjoner opplever de seg verdsatt og betydningsfulle. De erfarer også at de klarer å mestre vanskelige hendelser, og de kan oppleve å vokse på livserfaringene sine.
Det er de voksnes ansvar å legge til rette for barn og unges mestring og deltakelse. Barn skal ikke ha så mye å gjøre hjemme at de ikke har tid eller krefter til å gjøre skolearbeid, være med venner eller gå på fritidsaktiviteter. De kan trenge hjelp fra en voksen til å avgrense arbeidsmengde og ansvarsoppgaver.
Barn kan gjerne gå på butikken, men de skal ha med handleliste.
Anne Kristine Bergem, psykiater
Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
Innhent gjerne erfaringer fra andre lærere eller søk etter informasjon om temaet på nettet. Dette kan gi viktig innsikt i hva som kan være utfordrende for barna og hva som kan hjelpe dem.
Oppsøk ekstern støtte hvis du trenger hjelp til å takle situasjonen. Samhandling med andre og refleksjon rundt temaet, kan være et viktig bidrag til økt trygghet og forståelse. Du kan få støtte for egen del, men også finne samarbeidspartnere i ivaretakelsen av pårørende elever. Her kan helsesykepleier, helsestasjon for barn og unge, og barnevernet kunne bidra.