Både penge- og dataspillavhengighet er diagnoser som utløser rett til behandling. Men disse avhengighetene er skjulte sykdommer, og det tar ofte lang tid før de oppdages. Det er mye skam knyttet til tilstanden, både for den som er syk og de pårørende.
Det antas at over 50 000 mennesker i Norge har en pengespillavhengighet, som er en tilstand som påvirker både nære relasjoner og økonomi. Det blir en sykdom når de ikke lenger har kontroll over sin egen spilling. Det tar all tid og energi, og går på bekostning av jobb, skole, fritidsaktiviteter, familie og venner. Pengespillavhengighet går også ut over økonomien, og mange pådrar seg gjeld.
Ofte skjønner de ikke selv at spillingen deres er blitt et problem.
Det er også mange mennesker som er avhengige av å spille ulike former for dataspill. En del av disse er unge mennesker som bor hjemme, og hvor foreldre bekymrer seg for ungdommenes spilling fordi den går ut over skole og sosialt liv utenom nettet. Dataspill, med eller uten involvering av penger, kan bli altoppslukende og fortrenge interessen for skole, fritid og venner. En som er avhengig av dataspill isolerer seg ofte fra andre.
Vanlige reaksjoner og belastninger hos pårørende
Pårørende barn i hjem der noen er spillavhengige kan være preget av foreldrenes reduserte kapasitet. Spillingen kan ta mye tid, både for den som spiller og for friske foreldre som følger opp den som spiller. Spillingens påvirkning på familiens økonomi kan føre med seg følelser av skam og bekymringer, som kan gi problemer med søvn og konsentrasjon.
Det er ikke uvanlig for pårørende av spillavhengige å kjenne på kaotiske følelser. Det er normalt å bli sint, og ikke forstå hvordan spillingen kunne gå så langt. Pårørende har ofte en opplevelse av svik på grunn av løgner og avdekkede hemmeligheter. Mange bekymrer seg for økonomi. Det kan ta tid for pårørende å bygge opp igjen tilliten og å kunne stole på spilleren igjen.
Hvordan kan du som fagperson ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
I møte med all avhengighet, er det nødvendig å være klar over egen forforståelse, egen historie og egne fordommer.
Mennesker med avhengighetslidelser og deres pårørende trenger forståelse for at slike lidelser er sykdom, og ikke uttrykk for svak vilje eller dårlig moral.
«Det er da bare å slutte» eller
«De må ta seg sammen» er ikke til hjelp.
Det er ikke uvanlig å kjenne på trangen til å gi råd, eller fortelle pårørende hva de skal gjøre. Forsøk heller å reflektere over egne holdninger sammen med kolleger eller i veiledning.
Føler du at det mangler kompetanse på dette temaet på din arbeidsplass, kan du ta kontakt med Pårørendelinjen på tlf. 90 90 48 48 for å få veiledning om dette og andre tema knyttet til pårørendeperspektivet.
I helsetjenesten
