Livet etter selvmord og selvmordsforsøk
Å bli berørt av selvmord og selvmordsforsøk vil hos de fleste, både barn og voksne, være en svært traumatisk belastning og vil kunne føre til nedsatt helse, arbeidskapasitet og livskvalitet.
Alle barna elsker Kim. Han er 19 år og kan hive barna høyt opp i lufta og ta dem imot. En mandag kommer ikke Kim på mellomvakt i barnehagen som avtalt. Ikke tar han telefonen heller. Noen andre må dekke opp vakta. Barna spør hvor Kim er. Ingen vet. Etter noen dager får leder vite at Kim har tatt sitt eget liv.
Kontaktlærer Trond er alvorlig når han kommer inn i klasserommet. Klassen stilner av seg selv bare på grunn av ansiktsuttrykket hans. Han forteller at pappaen til Pernille i parallellklassen har tatt sitt eget liv, og at lærerne ble informert av rektor på morgenmøtet. Det vil bli sendt ut et brev til alle foreldre og foresatte i løpet av dagen.
Kine har vært borte fra skolen i flere uker. Ingen vet helt hvorfor, men det hviskes om at hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk. Nå har noen hørt at hun skal komme tilbake på mandag. Hverken elever eller lærere er helt sikre på hva de skal si eller gjøre.
Barn som er pårørende til foreldre som gjør selvmordsforsøk eller tar sitt eget liv, er en spesielt sårbar gruppe. De har økt risiko for egne psykiske helseplager og egen selvmordsatferd. Det er også økt risiko for svakere skoleprestasjoner, kriminalitet og rusmisbruk hos disse barna sammenliknet med andre barn.
For barn oppleves det som en stor påkjenning og en avvisning at en forelder tar, eller forsøker å ta, sitt eget liv. Ved selvmordsforsøk kan barnet fortsette å leve med frykten for at forelderen skal gjøre det på nytt. Barn som opplever foreldres gjentatte trusler om og eller forsøk på å ta sitt eget liv lever med sterk uro. Uroen er så plagsom at noen kan ønske at forelderen skal lykkes med å ta livet sitt, noe som igjen gir økt skyldfølelse og angst.
Omkring fem prosent av mennesker lagt inn i sykehus etter selvmordsforsøk har eneomsorgen for barn. Hvert tredje barn kjenner til selvmordsforsøket og hvert fjerde barn er til stede under selvmordsforsøket. Det betyr at det er mange barn som blir berørt ved selvmord og selvmordsforsøk hvert år.
Skolen er en svært sentral arena for støtte til kriserammede barn og unge, men også for støtte til den rammede familien som helhet.
Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord
Hvordan ivareta pårørende og etterlatte?
Skolen bør være aktivt oppsøkende når elever opplever uventede dødsfall i nærmeste familie eller vennekrets. Ta heller én telefon for mye enn én for lite, og tilby skolens hjelp og støtte. Slik støtte kan vises i form av flaggheising, minnestund, sorg som tema på skolen, markering av merkedager med besøk i hjemmet eller blomster på graven.
Dersom det er en medelev som har tatt livet sitt, bør pulten bli stående i klasserommet ut semesteret eller skoleåret. Elevene i klassen bør selv komme frem til om pulten skal pyntes med bilde, blomster, tegninger eller andre minner om klassekameraten som er borte. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med syning for de nærmest berørte elevene.
Medelever kan bli sterkt berørt av det som har skjedd av ulike årsaker. Noen er i dyp sorg, andre kan kjenne at andre tap blir aktivert og forsterket. Barn som står i en vanskelig livssituasjon kan være spesielt sårbare.
Barn må også gis lov til å reagere både med følelser og ord slik at (...) ikke omgivelsene signaliserer at selvmord er noe som ikke kan snakkes om.
Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord
Hva bør skolen gjøre?
Skoler og barnehager skal ha krise- og beredskapsplaner som også bør omfatte selvmord. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for beredskap og krisehåndtering i skolen. Denne gir også veiledende råd for god mediehåndtering. Se
Udir.no
Beredskapsplanen kan utarbeides til å inneholde punkter som:
- Flagg på halv stang den dagen dødbudskapet mottas og den dagen det er minnestund. Flagget skal normalt heises når minnestunden er over.
- Få oversikt over berørte elever.
- Sikre at alle elever og foresatte mottar et minimum av samme informasjon.
- Forsøk å få innsikt i hva som deles om dødsfallet på sosiale medier.
- Forsøk å få kontakt med familien til avdøde elev, enten direkte eller gjennom en kontaktperson for å kondolere og avklare hva de ønsker at skolen skal informere om.
- Dersom det f.eks. er fare for rykte- eller bildespredning på sosiale medier, avklar tidspunkt for neste oppdatering. F.eks. «Ny melding fra rektor blir sendt ut kl. 19:00.»
- Oppgi kontaktinformasjon ved behov for mer informasjon eller noen å snakke med.
- Deler av skoledagen bør settes av til frivillige samtaler med elever i nært berørte klasser.
- Vurder behovet for et eget foreldremøte eller åpent informasjonsmøte der det informeres om vanlige sorgreaksjoner og enkle råd for å støtte barn og ungdom.
Vanlige følelser og reaksjoner hos etterlatte
Det å oppleve selvmord i nær familie, medfører tilleggsbelastninger til sorgen over å miste en man er glad i. Skyldfølelse, skamfølelse, sosialt stigma er bare noen eksempler på de følelsene etterlatte kan kjenne på.
Sinne og frustrasjon mot den som er død kan være vanskelige følelser å håndtere, og kan gi forsterket opplevelse av skyld og skam.
Hva kan du gjøre?
Det er viktig å være oppmerksom på at problemer kan oppstå selv flere år etter et tap. Det kan vise seg i faglige prestasjonsproblemer jevnt over, eller knyttet til enkelte fag eller situasjoner. Dette kan kreve tilrettelegging med tanke på mengde skolearbeid totalt eller i enkeltfag, innleveringsfrister eller krav til fraværsdokumentasjon.
Kontakt PPT ved behov, for veiledning eller henvisning av elever som trenger ekstra oppfølging.
Hvordan ruste deg selv for å stå i krevende situasjoner?
Som lærer kan det føles overveldende å møte barn eller foresatte som står i dyp krise etter et selvmord eller selvmordsforsøk. Dette er menneskelig og forståelig.
Ved å skaffe deg informasjon og kunnskap, kan du bli en trygg person i møte med berørte og etterlatte. I beste fall kan slike møter senke terskelen for å snakke om vonde og såre temaer som selvmord og de reaksjonene og følelsene voksne og unge pårørende har.
For å kunne være trygge voksne trenger vi støtte som gir rom for veiledning og drøfting med kolleger og eksterne fagpersoner ved behov. At ting blir satt i system, kan skape trygghet.
Det kortfattede e-læringsverktøyet «Gjør din BIT» kan være god en innføring for deg som lærer som skal møte sårbare barn. BIT står for Bekrefte – Informere – Tåle. Les mer om BIT her.