Anderssen, N., Malterud, K., Bjørkman, M., Slåtten, H. & Hellesund, T. (2013). Seksuell orientering og levekår. I N. Anderssen & K. Malterud (red.), Seksuell orientering og levekår. http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7550/Seksuell_orientering_og_levek%C3%A5r.pdf
Bakken, A. (2017). Ungdata 2017: Nasjonale resultater (NOVA rapport 10/17). http://www.ungdata.no/Forskning/Publikasjoner/Nasjonale-rapporter
Bakken, A. (2018). Ung i Oslo 2018 (NOVA rapport 6/18). http://www.ungdata.no/Fylker-og-kommuner/Oslo/Oslo/Ung-i-Oslo-2018
Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Trygghet, mangfold, åpenhet: Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/trygghet-mangfold-apenhet/id2505393/
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (2017a, 3. mars). Holdninger til lhbtiq-personer. https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (2017b, 8. mars). Hvor mange er lhbtiq? https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Hvor_mange/
Bendixen, M., Daveronis, J. & Kennair, L. E. O. (2018). The effects of non-physical peer sexual harassment on high school studentsʼ psychological well-being in Norway: consistent and stable findings across studies. International Journal of Public Health, 63(1), 3–11. https://doi.org/10.1007/s00038-017-1049-3
Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (2009). Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: en kvalitativ studie (NTNU rapport). Trondheim: NTNU.
Bendixen, M. & Kennair, L. E. O. (2014). Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013–2014(NTNU rapport). Trondheim: NTNU.
Bendixen, M., Kennair, L. E. O. & Grøntvedt, T. V. (2016). En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring (NTNU rapport). https://www.regjeringen.no/contentassets/46ad33f355704ca1ab8ff0f6ebe73c55/rapport---kunnskapsstatus-om-seksuell-trakassering.pdf
Burton, C. M., Marshal, M. P., Chisolm, D. J., Sucato, G. S. & Friedman, M. S. (2013). Sexual minority-related victimization as a mediator of mental health disparities in sexual minority youth: A longitudinal analysis. Journal of Youth and Adolescence, 42(3), 394–402. https://doi.org/10.1007/s10964-012-9901-5
Clogg, C. C., Petkova, E. & Haritou, A. (1995) Statistical methods for comparing regression coefficients between models. American Journal of Sociology, 100(5), 1261–1293. http://dx.doi.org/10.1086/230638
Dahlqvist, H. Z., Landstedt, E., Young, R. & Gådin, K. G. (2016). Dimensions of peer sexual harassment victimization and depressive symptoms in adolescence: A longitudinal cross-lagged study in a Swedish sample. Journal of Youth and Adolescence, 45, 858–873. https://doi.org/10.1007/s10964-016-0446-x
DeLay, D., Hanish, L. D., Zhang, L. & Martin, C. L. (2017). Assessing the impact of homophobic name calling on early adolescent mental health: A longitudinal social network analysis of competing peer influence effects. Journal of Youth and Adolescence, 46(5), 955–969. https://doi.org/10.1007/s10964-016-0598-8
Derogatis, L. R., Lipman, R. S., Rickels, K., Uhlenhuth, E. H. & Covi, L. (1974). The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): A self-report symptom inventory. Behavioral Science, 19(1), 1–15. https://doi.org/10.1002/bs.3830190102
Elstad, J. I. (2010). Datakvalitet i Ung i Oslo 2006: Kommentarer og vurderinger (NOVA notat 1/10). https://docplayer.me/200701-Datakvalitet-i-ung-i-oslo-%092006.html
Espelage, D. L., Aragon, S., Birkett, M. A. & Koenig, B. W. (2008). Homophobic teasing, psychological outcomes, and sexual orientation among high school students: What influence do parents and schools have? School Psychology Review, 37(2), 202–216. https://www.scholars.northwestern.edu/en/publications/homophobic-teasing-psychological-outcomes-and-sexual-orientation-
Equaldex (2020). Homosexual activity. https://www.equaldex.com/
Frøyland, L. R. (2017). Ungdata – Lokale ungdomsundersøkelser. Dokumentasjon av variablene i spørreskjemaet (NOVA rapport).http://www.ungdata.no/Forskning/Metode-og-dokumentasjon/Ungdata-dokumentasjonsrapport-2010-2019
Grasaasen, A. (2019). «… Det er bare noe vi sier …»: En narrativ litteraturoversikt over konsekvenser av verbal seksuell trakassering som ungdomsfenomen. Fokus på familien, 47(3), 217–237. https://doi.org/10.18261/issn.0807-7487-2019-03-05
Hatzenbuehler, M. L. (2009). How does sexual minority stigma «get under the skin»? A psychological mediation framework. Psychological Bulletin, 135(5), 707–730. https://doi.org/10.1037/a0016441
Hatzenbuehler, M. L. (2011). The social environment and suicide attempts in lesbian, gay, and bisexual youth. Pediatrics, 127(5), 896–903. https://doi.org/10.1542/peds.2010-3020
Hegna, K. (2007a). Homoseksualitet, homofil identitet og psykisk helse. I J. L. Kvalem & L. Wichstrøm (Red.), Ung i Norge (s. 51–66). Oslo: Cappelen Akademisk.
Hegna, K. (2007b). Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 7(2), 85–91. http://www.nova.no/asset/6675/1/6675_1.pdf
Hegna, K., Kristiansen, H. W. & Moseng, B. U. (1999). Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn (NOVA rapport 1/99). http://www.nova.no/asset/6857/1/6857_1.pdf
Hegna, K. & Rossow, I. (2007). Whatʼs love got to do with it? Substance use and social integration for young people categorized by homosexual experience and attractions. Journal of Drug Issues, 37(2), 229–255. https://doi.org/10.1177/002204260703700201
Hegna, K. & Wichstrøm, L. (2007). Suicide attempts among Norwegian gay, lesbian and bisexual youths: General and specific risk factors. Acta Sociologica, 50(1), 21–37. https://doi.org/10.1177/0001699307074880
Helseth, H. (2007). Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge. (Høgskolen i Nesna rapport). https://docplayer.me/6034288- Kunnskapsstatus-om-kjonnsrelatert-mobbing-blant-barn-og-unge.html
Kaltiala-Heino, R., Fröjd, S. & Marttunen, M. (2016). Sexual harassment and emotional and behavioural symptoms in adolescence: Stronger associations among boys than girls. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 51, 1193–1201. http://doi.org/10.1007/s00127-016-1237-0
Kaltiala-Heino, R., Lindberg, N., Fröjd, S., Haravuori, H. & Marttunen, M. (2019). Adolescents with same-sex interest: Experiences of sexual harassment are more common among boys. Health Psychology and Behavioral Medicine, 7(1), 105–127. http://doi.org/10.1080/21642850.2019.1598864
Kandel, D. B. & Davies, M. (1982). Epidemiology of depressed mood in adolescents: An empirical study. Archives of General Psychiatry, 39(10), 1205–1212. https://doi.org/10.1001/archpsyc.1982.04290100065011
Marshall, S. K., Faaborg-Andersen, P., Tilton-Weaver, L. C. & Stattin, H. (2013). Peer sexual harassment and deliberate self-injury: Longitudinal cross-lag investigations in Canada and Sweden. Journal of Adolescent Health, 53(6), 717–722. https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2013.06.009
Meyer, I. H. (1995). Minority stress and mental health in gay men. Journal of Health and Social Behavior, 36(1), 38–56. https://doi.org/10.2307/2137286
Meyer, I. H. (2003). Prejudice, social stress, and mental health in lesbian, gay, and bisexual populations: Conceptual issues and research evidence. Psychological Bulletin, 129(5), 674–697. https://doi.org/10.1037/0033-2909.129.5.674
Mitchell, K. J., Ybarra, M. L. & Korchmaros, J. D. (2014). Sexual harassment among adolescents of different sexual orientations and gender identities. Child Abuse & Neglect, 38(2), 280–295. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2013.09.008
Moseng, B. U. (2007). Vold mot lesbiske og homofile tenåringer: En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse – Ung i Oslo 2006 (Nova rapport 19/07). http://www.nova.no/asset/2822/1/2822_1.pdf
Pachankis, J. E. (2007). The psychological implications of concealing a stigma: A cognitive–affective–behavioral model. Psychological Bulletin, 133(2), 328–345. https://doi.org/10.1037/0033-2909.133.2.328
Roland, E. & Auestad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing (UiS rapport). https://bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00000829
Slåtten, H., Anderssen, N. & Hetland, J. (2015). Gay-related name-calling among Norwegian adolescents – harmful and harmless. Scandinavian Journal of Psychology, 56(6), 708–716. https://doi.org/10.1111/sjop.12256
Slåtten, H., Anderssen, N. & Holsen, I. (2008). Førebygging og håndtering av homofobisk erting i ungdommskulen: Revidert rapport med utprøving og forslag til tiltak (HEMIL rapport 1/08). http://bora.uib.no/handle/1956/2753
Stefansen, K., Hegna, K., Valset, K., von Soest, T. & Mossige, S. (2009). Vold mot «homofil» ungdom: Forekomst og fortolkninger. Sosiologi i dag, 39(2), 43–71. Hentet fra http://www.nova.no/asset/3805/1/3805_1.pdf
Strand, B. H., Dalgard, O. S., Tambs, K. & Rognerud, M. (2003). Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nordic Journal of Psychiatry, 57(2), 113–118. https://doi.org/10.1080/08039480310000932
Svendsen, S. H. B., Stubberud, E. & Djupedal, E. F. (2018). Skeive ungdommers identitetsarbeid: SKAM etter homotoleransen. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(3), 162–183. https://doi.org/10.18261/issn.1890-7008-2018-03-03
Tucker, J. S., Ewing, B. A., Espelage, D. L., Green, H. D., de la Haye, K. & Pollard, M. S. (2016). Longitudinal associations of homophobic name-calling victimization with psychological distress and alcohol use during adolescence. Journal of Adolescent Health, 59(1), 110–115. https://doi.org/10.1016/j.jadohealth.2016.03.018
Williams, T., Connolly, J., Pepler, D. & Craig, W. (2005). Peer victimization, social support, and psychosocial adjustment of sexual minority adolescents. Journal of Youth and Adolescence, 34(5), 471–482. https://doi.org/10.1007/s10964-005-7264-x