Om kvinner som går ned i stilling

De aller fleste pårørende ønsker å arbeide, fordi det gir mestring, livskvalitet og økonomisk trygghet. Men undersøkelser viser at nettopp mange kvinner går ned i stilling eller faller ut av det ordinære arbeidslivet når de står i en utfordrende pårørenderolle.

Undersøkelser av eldreomsorgen viser en klar forskjell i belastning på pårørende. Ikke uventet er det først og fremst døtrene som har omsorgsrollen for sine foreldre. Når vi vet at det i årene fremover vil være en sterk økning i antall eldre, vil dette kunne bli en stor folkehelse- og likestillingsutfordring.
 

Jeg savner kollegene mine og fellesskapet. Mestringsfølelsen jeg hadde på jobb får jeg ikke av pårørendearbeidet.

Studier viser også at helsepersonell forventer mer av kvinnelige enn mannlige pårørende, samtidig som kvinnene forventer mer av seg selv. Mange kvinner går ned i stilling eller blir sykmeldt når omsorgsbelastningen blir for stor, mens menn er klare på at det er begrenset hva de kan gjøre – de har tross alt en jobb. Det tegner seg også tendenser til at menn får skryt for omsorgen de gir, mens kvinner får omtaler som for eksempel «hun trenger en del hjelp».

NOVA-undersøkelsen fra 2014 dokumenterer at eldre pleietrengende med døtre får 25 prosent mindre hjelp enn om de har en sønn som nærmeste pårørende.

Hvordan kan du som leder bidra for at ansatte
skal kunne kombinere ansvar og omsorg?
Det er en forutsetning at leder tar den vanskelige samtalen hvor de snakker om hvordan den ansatte har det, og om de selv har forslag til hvordan arbeidsforholdet kan tilrettelegges.

Eksempler på tiltak kan være: 

• La ansatte, som trenger det, ha telefonen med seg i arbeidstiden. 
• La dem få en parkeringsplass i nærheten av jobben, slik at de kan dra på kort varsel.
• Tilstreb fleksibilitet med tanke på hvor og når de skal jobbe.
• Tilrettelegg slik at de lettere kan unngå å bruke sårt tiltrengte feriedager på omsorgsarbeid.
• Tilbud om trening i arbeidstiden kan bidra til bedre helse.