Betydningen av barnesamtaler i spesialisthelsetjenesten

Hvem skal, eller kan, snakke med barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten? Hva skal til for at personalet skal føle seg trygge nok til å ta initiativ til, og gjennomføre, en barnesamtale?  

Det er ikke sikkert at den barneansvarlige er tilgjengelig eller at andre i personalet føler seg trygge på å snakke med barn som er pårørende. Det kan bli tilfeldig hvem som tar ansvaret og innholdet i samtalen kan bli mer vilkårlig enn forankret i rutiner. Noen ganger blir det ikke gjennomført noen samtale i det hele tatt.
 

En lovpålagt oppfølgingsplikt
Barnesamtaler kan bli glemt i en travel hverdag hvis det ikke er tilrettelagt for det. Når noen blir syke, kan barn få erfaringer eller oppleve endringer i hverdagen. Barnet kan få behov for å få bearbeide det sammen med en fagperson.

Hva skal til for at du som fagperson skal føle deg trygg i møte med barn som pårørende?

Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten er lovpålagt å ha barneansvarlig personell med nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av denne gruppen barn. Barneansvarlig personell skal koordinere og fremme arbeidet i egen enhet, samt informere og veilede kolleger uten å overta ansvaret.

Start med å kartlegge om pasienten har barn under 18 år
Spør den voksne pasienten selv eller eventuelt ledsager om pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken. Hvis pasienten er et barn, spør foreldrene om barnet har mindreårige søsken.

Spør hvilket ansvar pasienten har for barnet; foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett, eventuelt omfang av samværet med barnet.

Spør etter barnas navn, fødselsdato, bosted, språk, eventuelt landbakgrunn og botid i Norge.

Hvis du ikke får et tilstrekkelig svar fra pasient eller pårørende, kan du søke i pasientens journal, kjernejournal eller i Folkeregisteret.

Aktuelle temaer i samtaler med foreldre om barnas behov

• Hva har barnet sett og erfart i forbindelse med sykdommen?
• Hvor mye vet og forstår barnet om det som skjer?
• Hvordan fungerer barnet på skolen eller i barnehagen?
• Er barnet mye trist, sint, bekymret, engstelig, og/eller urolig?
• Er barnet uvanlig hjelpsom og flink og holder egne behov tilbake?
• Har de sett endringer i søvn- eller spisemønster?
• Har barnet overskudd og mulighet til å være med venner?
• ​Har barnet tilgang på støtte i nærmiljøet? 
• Er det behov for videre oppfølging utover det foreldrene kan klare? 
• Er foreldrene bekymret for barnet? 

• Vanlige reaksjoner hos barn som er pårørende
• Alderstilpasset informasjon om tilstanden til den som er syk 
• Forklaring av symptomer og eventuell diagnose og prognose 
• Årsaker til sykdommen eller tilstanden 
• Hva slags behandling som gis og varighet av behandling 
• Hvordan forelderen blir ivaretatt 
• Konsekvenser av tilstanden for forelderen, barnet og familien 
• Muligheter for besøk og hvordan dette kan foregå​
• Hvem som vil passe på barna fremover

Hvordan kan du ruste deg selv for samtaler rundt dette temaet?
Mange kan synes det er utfordrende å skulle snakke med barn om sykdom i familien. De kan for eksempel være redde for å si noe feil eller noe som blir vanskelig for barnet. Hvis du selv har utfordringer i eget liv og familie, kan du bli sterkere berørt av møtet med barn og unge som er i en krevende livssituasjon enn ellers. Med veiledning og støtte fra andre, kan du bruke egne erfaringer på en god måte uten å bli overveldet.
 
Har du ikke kolleger du kan støtte deg på, kan du ta kontakt med Pårørendelinjen på
tlf. 90 90 48 48 og snakke med en fagperson der. Du kan også bruke nettsiden UngePårørende.no som utgangspunkt for å snakke om ulike temaer som angår barn og unge pårørende.