De fleste av oss kommer til å oppleve plutselige endringer og inngripende overganger i livet. Årets digitale Pårørendekonferanse setter søkelyset på hvordan vi kan finne gode veier videre og på hvordan håpet finnes selv når alt synes håpløst.
En kjærlig bekymring for andre kan være en forutsetning for omsorg. Var det godt det jeg gjorde, kunne jeg ha handlet annerledes, kommer dette til å gå bra.
En slik bekymring er rettet mot noe i fortid, nåtid eller framtid – men bærer også med seg en etikk rettet mot den Tredje; en omsorg for naturen og fremtidige generasjoner.
Dette essayet er et forsøk på å kretse inn ulike sider ved fenomenet bekymring. Tilnærmingen er fenomenologisk og knytter an til en livsfilosofisk tradisjon. Hensikten er ikke å finne definisjoner, men langsomt tilnærme seg fenomenet for om mulig å avdekke nye og andre sider ved det.