3. og 4. mars 2025 er det tid for ny runde av kurset Pårørendearbeid og fagutvikling i praksis. Hva inspirerer deg og hvordan kan du ivareta deg selv som fagperson i møte med pårørende? – Bli med i felles læring og inspirasjon av hverandre.
Demens i parrelasjoner – Ektefellers perspektiver når partner bor i bo- og omsorgstilbud
Helseforsker Linn Hege Førsund har skrevet avhandlingen. Hun tok sin ph.d. i helsevitenskap 7. april 2017 ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Trondheim.
Her er sammendraget av avhandlingen, hentet fra NTNUs nettside:
Fra tidligere forskning om demens i parrelasjoner vet vi at til tross for de mange tapene som ektefeller opplever, og de betydelige følgene som et demensforløp ofte har, kan det å opprettholde nær kontakt og gjensidighet i relasjonen være viktig.
Imidlertid er hovedtyngden av forskningen om demens i parrelasjoner utført med fokus p�� ektefeller til personer med demens som fortsatt bor i hjemmet. Hensikten med denne avhandlingen var derfor å utforske parrelasjonens betydning sett fra ektefellens perspektiv når partner bor i bo- og omsorgstilbud, utforske hvordan parrelasjonen kan opprettholdes og hvilken betydning de fysiske og psykososiale omgivelsene kan ha for opprettholdelse av parrelasjonen.
Avhandlingen viser hvordan ektefellenes erfaringer etter flytting var dominert av opplevelsen av å miste fellesskapet i relasjonen med sin partner. Disse erfaringene var både relatert til den fysiske og mentale adskillelsen fra partneren, og følelsen av å være alene.
Flyttingen betydde at ektefellene måtte finne nye måter å fortsette livet alene i hjemmet på, noe som kunne oppleves vanskelig på grunn av minnene om partneren som hjemmet representerte. Besøkene i bo- og omsorgstilbudet ble derfor viktig for å opprettholde rollen som ektefelle og styrke samhørigheten med partneren.
Funnene viste hvordan ektefellene arbeidet for å opprettholde kontinuitet i relasjonen gjennom hele sykdomsforløpet ettersom sykdommen endret forutsetningene for kommunikasjon og samhandling. Imidlertid strevet ektefellene med å finne sin plass i bo- og omsorgstilbudet, og det ble tydelig at de fysiske og psykososiale omgivelsene ga ulike muligheter for samhandling.
Særlig partnerens rom og tilgang på støtte fra helsepersonell var forhold som så ut til å ha betydning for ektefellenes mulighet til å opprettholde parrelasjonen med partneren i bo- og omsorgstilbudet.
Avhandlingen ble designet som en konstruktivistisk grounded theory studie. Kvalitative intervjuer, deltagende observasjoner med ektefeller og observasjoner av det fysiske miljøet i bo- og omsorgstilbudene dannet datagrunnlaget for studien. Syv menn og åtte kvinner i alderen 64 til 90 år deltok. Alle hadde langvarige relasjoner bak seg med en partner som nå led av moderat-alvorlig til alvorlig demens og bodde i et bo- og omsorgstilbud.