Helsepersonells evne til perspektivtaking
Perspektivtaking er nyttig for helsepersonell når de skal møte og ivareta pårørende. En slik fleksibilitet kan gi verdifull innsikt til å kartlegge, vurdere og imøtekomme pårørendes ønsker og behov.
Behandlingsteamet på barneavdelingen sitter sammen og planlegger et møte for å informere foreldrene om videre behandling. En faglig vurdering og behandlingsplan med tidsperspektiv og prognose skal anbefales. Kontaktsykepleier spør mot slutten av samtalen: «Hva om vi tenker at dette var vårt eget barn, kommer vi da i kontakt med flere ting som blir viktig i møte med foreldrene?»
Trygve tar et fast tak rundt sin kone Turid når det blir klart at ekteparet anbefales å søke om fast sykehjemsplass for henne. De to siste årene har han lagt til rette for at Turid skal kunne bo hjemme med store helseutfordringer. Nå er omsorgsbehovet blitt større enn Trygve har krefter til å møte, eller kan ta ansvaret for, men han opplever ikke at en fast plass på sykehjem er en god løsning.
Hvordan øve opp evnen til å innta den pårørendes perspektiv?
Ved å stoppe opp, enten alene eller sammen med kollega, kan vi komme i kontakt med hva vi selv ville hatt behov for i den samme situasjonen som de pårørende står i.
Å reflektere rundt slike spørsmål vekker tanker og følelser som kan bidra til innsikt og håndtering av egne følelser, og forebygge omsorgstretthet. Ved å øve opp egen evne til å ta andres perspektiv øker helsepersonellets grad av fleksibilitet i perspektivtakning som en holdning til pårørende.
Husk at det er naturlig å pendle mellom ulike følelser i pårørendelivet.
Les mer om dette her: Kunnskap om pårørendes følelser og reaksjoner
I møte med ønsker og behov hos den pårørende, kommer helsepersonell i kontakt med egne følelser og reaksjoner som oppstår i situasjonen. At helsepersonell håndterer og regulerer egne følelser, får i tillegg betydning for deres evne til å støtte de pårørende til å forstå og stå i egne følelser over tid uten å bli syke selv.
Hvis du stopper opp og tenker over hvordan det ville føles å være den andre personen, kan du også forstå hvordan du kan forholde deg til dem.
Michelle Herman, forfatterMotivasjon
Selvbestemmelsesteorien beskriver hvordan kompetanse, selvstendighet og tilhørighet har betydning å oppleve motivasjon for arbeidsoppgaver. Det vil si at å legge til rette for tilhørighet, kompetanseheving, bevisstgjøring og refleksjon rundt ulike perspektiv på arbeidsplassen, kan fremme motivasjon for pårørendearbeidet. En slik motivasjon kan bidra til å øke kvaliteten i pårørendearbeidet.
Hvordan kan du ruste deg selv i forhold til dette temaet?
Du kan stille deg selv spørsmålet "hva ville du hatt behov for i samme situasjon som pårørende står i, eller hvordan ville du opplevd å stå i denne situasjonen?" Dette gir ikke en direkte informasjon om hva den pårørende du møter trenger, men en kontakt med sårbarheten som kan være i situasjonen.
Å arbeide med mennesker er noe av det mest krevende vi gjør.
Annicken Martinez- Aasen, Klinisk spesialist i barn og unge
Som helsepersonell er det viktig å være bevisst på at pårørendearbeid handler om å kartlegge og møte pårørendes behov og ønsker i tillegg til informasjon omkring pasientarbeidet. Det må settes av tid til kollegastøtte og utveksling av erfaringer.
Ledelsen har et ansvar for å løfte fram og tilrettelegge for systematisk og godt pårørendearbeid. Men vi kan alle bidra til å løfte frem at pårørendearbeid er en del av god helsehjelp til pasienten.
Benytt pedagogiske verktøy, som for eksempel «FuelBox - for fagfolk om pårørende», til å fremme refleksjon og motivasjon.
I helsetjenesten
