Pårørendearbeid er et sammensatt arbeid hvor vi både skal gi og motta informasjon om pasienten, men også møte pårørendes egne ønsker og behov. Gjennom å dele erfaringer og reflektere sammen i teamet skaper vi dialog. Dialog gir samhold og en økt bevissthet rundt hvorfor og hvordan vi handler som vi gjør i møte med pårørende.
Når en tilhører et støttende team øker som regel tryggheten blant medlemmene, men et team kan også være en arena hvor misforståelse og friksjon oppstår. I slike tilfeller settes teamet på prøve. Forskningen viser at kraften og oppspart trygghet da bidrar med støtte og vekst ved at medlemmene kan komme hverandre i møte på en anerkjennende måte.
Etisk refleksjon gir økt bevissthet rundt verdier og holdninger og styrker tryggheten i gruppen, så vel som i oss selv. Forskningen viser at når helsepersonell er trygge og får en økt bevissthet i møte med pårørende, lærer de sine egne følelser og reaksjoner bedre å kjenne. Sagt på en annen måte vil tilhørigheten i et team hjelpe helsepersonell til å bli bedre kjent med og regulere egne følelser. Denne selvforståelsen bidrar til at egne følelser ikke kommer i veien for pårørendes tanker og reaksjoner. Tvert imot gjør selvforståelsen oss bedre i stand til å inkludere pårørende i helsetjenesten med anerkjennelse. Ved å støtte pårørende i å forstå og regulere egne følelser opplever mange at motivasjonen for arbeidet stiger.
Det er normalt at pårørende gir utrykk for sterke følelser, eller er misfornøyd med jobben vi gjør. Vi kan da føle oss utilstrekkelige eller urettferdig behandlet i skvisen mellom pårørendes behov og hva som lar seg gjennomføre. Kunnskap, trygghet og selvforståelse gjør oss bedre i stand til å møte pårørende i krise.
Oppsummert viser forskningen at samhandling og tilhørighet i et team bidrar med å gi både ledere og helsepersonell trygghet og økt motivasjon for pårørendearbeidet.