Det går frem av forskningen at det å drive pårørendearbeidet ut fra et bruker- og pasientperspektiv er veletablert. Det vil si å følge opp de pårørende med å få og gi informasjon omkring pasientens behov for behandling og oppfølging. De færreste beskriver pårørendearbeidet fra pårørende sitt perspektiv med egne behov og ønsker. Nasjonale styringsdokumenter beskriver hvordan et godt pårørendearbeid skal drives, mens forskningen peker på at hverken ledere eller annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten beskriver at lovverk og nasjonale dokumenter er styrende for deres pårørendearbeid.
Motivasjon for og kvalitet i pårørendearbeidet avhenger også av om vi helsepersonell opplever pårørendearbeidet som en ekstraoppgave eller som en integrert del av pasientarbeidet. Helsepersonell som opplever pårørendearbeidet som en integrert del av god helsehjelp, er mer motiverte for enn de som tenker det er en ekstraoppgave.
Det må legges til rette for at helsepersonell kan øve opp evnene til å se situasjonen fra flere sider. Gjennom å reflektere rundt pasientens og de pårørendes side og om hvordan situasjonen hadde vært dersom de selv var pårørende, vil både motivasjonen for og kvaliteten i pårørendearbeidet øke.
Oppsummert kan vi si at etisk refleksjon og kompetanseheving til dem som organiserer pårørendearbeidet fører til en større fleksibilitet i helsepersonells perspektivtakning. Dette gir økt motivasjon og kvalitet i pårørendearbeidet. Videre vil det kunne bidra inn i et folkehelseperspektiv gjennom å ivareta både de pårørende, helsepersonell og på den måten fremme en god og forsvarlig helsehjelp til befolkningen.
I helsetjenesten
