Forskningen viser at utfordringen er å stimulere til økt motivasjon gjennom å bevare ildsjelene, slik at de ikke brenner ut. En måte en kan gjøre det på er å etablere og opprettholde systemer for pårørendearbeidet. Eksempler på det er en oversikt og rutiner for hvem som gjør hva, og når det skal gjøres og evalueres. Struktur og systemer for etisk refleksjon gir helsepersonell trygghet og samhold i møte med pårørende. I tillegg til å avlaste ildsjelene vil systemer som er forankret hos ledelsen også bidra til å skape nye og autonome ildsjeler og mer motivasjon for og kvalitet i pårørendearbeidet.
I kommunehelsetjenesten er det ikke sjelden at helsepersonell må håndtere omorganisering og innføring av nye arbeidsformer. Dette fører ofte til redusert effektivitet og frustrasjon i kortere eller lengre perioder. Når systemer for pårørendearbeidet er etablert, er sjansen større for at energien bevares og at både ildsjeler og systemer vil fungere også gjennom omorganiseringer.
Et samarbeid mot å tilby en helhetlig tjeneste krever en fleksibel samhandling mellom helsepersonell og pårørende. Gode relasjoner og arbeidskulturer, systemer som hjelper, og forventingsavklaring mellom pårørende og helsetjenesten, kan være en del av løsningen. Dersom slike tiltak ikke blir iverksatt kan samarbeidet bryte sammen. Dette vil ikke bare få konsekvenser for pasienten. Pårørende kan da stå i fare for å bli syke selv. Videre kan det redusere kvaliteten på tilbud ved at helsepersonell og ildsjeler blir utbrente og ikke får det de trenger for å stå i jobben over tid. I et folkehelseperspektiv vil samfunnet få større utfordringer både med hensyn til økte utgifter for å ivareta befolkningens helse og manglende motivasjon for pårørendearbeidet.
I helsetjenesten
